Kulturmininster Hadia Tajik tar konsekvensen av at folk bruker mindre og mindre tid på papiraviser (grafikk), og lager en støtteordning som går til journalistikk - uansett plattform.
Kulturmininster Hadia Tajik fortjener ros for å foreslå den første støtteordningen som går til god journalistikk - ikke til papiraviser.
Staten bruker rundt 7,5 milliarder kroner i året på å støtte NRK og de norske papiravisene.
Med mobilen i lomma har du alltid en nettavis lett tilgjengelig. Du ikke trenger å vente på morgendagens avis for å lese hva som skjedde i går
Det er to til tre ganger mer statsstøtte per journalist enn landbruksstøtte per bonde!
Til nå har den offentlige støtten vært forbeholdt noen få:
- NRK får rundt 5 milliarder kroner i året i lisens.
- Endel papiraviser deler på nær 400 millioner kroner i direkte pressestøtte.
- Alle papiravisene deler på rundt 1,7 milliarder kroner i nullmoms.
De eneste som ikke får fem øre er de mediene folk flest velger - nemlig nettavisene.
Til nå har nemlig statsstøtten vært forbeholdt avisene som kommer ut på papir - til tross for at stadig flere betakker seg for å få postkassen fylt av papir.
Men den statstøttede delen av mediene vil ha mer:
Kringkastingssjefen vil angivelig be om 150-200 millioner kroner i økt NRK-lisens.
Og papiravisene vil ha med seg nullmomsen over på digitale utgaver.
I praksis har de største mediene gjort seg helt avhengige av milde gaver fra politikerne, eller makten de skal overvåke.
Nettavisene er som nevnt unntaket. De må klare seg med annonseinntekter og egenutviklede tjenester, og må sette tæring etter næring.
Fordelen er at distribusjonen går momentant, slik at nettavisene for lengst har vunnet kampen om hendelsesnyheter.
Med mobilen i lomma har du alltid en nettavis lett tilgjengelig. Du ikke trenger å vente på morgendagens avis for å lese hva som skjedde i går.
Det er tre grunner for å legge om mediestøtten totalt:
- Papir er fortidens plattform - den er miljøuvennlig og lite effektiv.
- NRK blir for dominerende hvis bedriften bare skal få ese og ese.
- Den minst «lønnsomme» journalistikken bør støttes - og kun den.
Det verste med støtten er at den stimulerer mediebedriftene til å vente med å omstille seg.
Mediestøtten har blitt en næringsstøtte som holder liv i ulønnsomme bedrifter - les bare hva Dagsavisens sjefredaktør Kaia Storvik sier til Aftenposten (se illustrasjon): - Jeg tror mange journalister er opptatt av å bevare arbeidsplassene sine, og derfor heller mot rødt.
Så lenge det er mer lønnsomt å ta imot statlige penger for papirutgavene, blir aviser som Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Klassekampen sinker på nett.
De har seg selv å takke for at utviklingen har gått fra dem, og bør ikke få særskilt støtte for å ta igjen toget.
Mediene forsøker å gjøre gårsdagens modell - å selge innhold - til noe verneverdig.
Men all erfaring er at leserne heller vil ha gratis innhold finansiert med reklame.
Skal nullmoms eller lavmoms på nettaviser ha mening, må det gjelde alle inntekter - ikke smulene som kommer fra brukerbetaling.
I disse dager finsliper kulturminister Hadia Tajik på en ny mediestøtte.
Men allerede i forrige uke kom en god nyhet som viser at hun tenker fremover: Ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk
- Kritisk journalistikk av høy kvalitet er en av grunnpilarene i et demokratisk samfunn. Men vi vet at det koster å grave. Og vi vet at det ikke er viljen det står på, men pengene. Her kan staten bidra, sier kulturminister Hadia Tajik.
Prinsippielt kan det være utfordrende at staten skal støtte kritisk journalistikk mot staten. Men det kan løses ved at selve pengestøtten gis av et uavhengig organ, som Fritt Ord-stiftelsen. Ordninen skal ikke forvaltes av Kulturdepartementet, og det er bra.
Poenget er at nettjournalistikken må drives kostnadseffektivt, og at nettavisene ikke kan ta seg råd til dyre graveprosjekter.
Støtteordningen som Hadia Tajik nå foreslår kan bidra til å øke gravejournalistikken, ved at nettavisene kan prioritere også større prosjekter som ikke lar seg regne hjem.
Det er åpenbart en bedre bruk av skattebetalernes penger fordi den støtter journalistikk uten å holde liv i ulønnsomme bedrifter.
Interessant nok er papiravisen Dagens Næringsliv kritisk til forslaget, men i sin leder «glemmer» avisen å ta med at den selv nyter godt av nullmoms og indirekte statsstøtte for rundt 75 millioner kroner i året.
Det er fort gjort å glemme!