Utdanningsforbundets ledelse, fra venstre Steffen Handal, Ragnhild Lied og Terje Skyvulstad, ønsker ikke anonym retting. Foto: Utdanningsforbundet.
Anonym retting av skoleprøver burde være en selvfølge, men lærerne stritter imot.
Norge har mange flinke og pliktoppfyllende lærere, men lærerorganisasjonene er ofte imot målinger som kan gjøre skolen bedre.
De har kjempet imot nasjonale prøver og spesielt offentliggjøring av resultatene, og har en innbitt motvilje mot å bli kikket i kortene.
Siste utspill er bastant motstand mot noe som burde være selvsagt - nemlig anonym retting av skoleprøver for å fjerne «trynefaktoren».
I disse dager avgjøres nemlig yrkeskarrieren til et årskull på rundt 60.000 nordmenn.
I mange tilfeller ved karakterer som settes av den nærmeste læreren - og som lett kan påvirkes av om læreren liker/misliker eleven.
Dette er bakgrunnen for at Elevorganisasjonen har en aksjon hvor de ber medlemmene levere anonymt (alle elevene er enige om å skrive et tall på prøven, så kobler man elev og besvarelse etterpå).
Dette liker ikke Utdanningsforbundet: - Dette er ikke en fabrikk, det er mennesker som jobber med mennesker, sier 2. nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet, til Aftenposten.
En undersøkelse Elevorganisasjonen har gjort, viser at to av tre elever har opplevd at «trynefaktor» har noe å si for karakterene.
Jeg tror de fleste som har gått ut av skolen kjenner seg igjen.
Det er også nokså menneskelig at sympatier og antipatier bevisst eller ubevisst får noe å si for karaktersetting.
Samtidig har lærerne et poeng i at prøver ikke bare skal gi grunnlag for karakterer, men også hjelpe til i undervisningen som et hjelpemiddel.
I Rogaland har fylkespolitikerne avgjort at alle rettinger skal gjøres anonymt.
For elevene det gjelder er ikke dette en fillesak. Vitnemålet fra videregående skole avgjør om de kommer inn på attaktive studier som eksempelvis juss, økonomi eller NTNU. Forskjellen på å komme inn og ikke kan være et enkelt poeng, og kan i mange tilfeller være forskjellen på drømmekarrieren og en annen livsvei.
Derfor veier elevenes ønsker tyngre enn lærernes motstand mot å bli kikket i kortene, etter mitt syn.
Så veldig vanskelig kan det ikke være å praktisere heller. Elevene svarer anonymt og lærerne bytter rettebunker seg imellom.
Det hindrer ikke at lærerne kan rettlede hver enkelt elev etter at bunken er rettet og elevene har fått sin karakter.
Så lenge elevene frykter trynefaktor, så må skolen ta det på alvor.
Som i Rogaland.