Veigar Pall Gunnarsson hilser på aktor Morten Stene under rettsaken forrige måned. (Foto: Erlend Aas,NTB scanpix)
Hvis dommen i den såkalte overgangssaken blir stående, bør mange medier tenke igjennom hva som gikk galt.
Helt til i dag har tre tidligere leder i Stabæk og Vålerenga levd med risikoen for å bli dømt for grovt bedrageri, og dømt til tre til fem måneders fengsel.
I dag kom dommen: Samtlige tiltalte ble frikjent i Asker og Bærum tingrett. Dommen er enstemmig.
For flere medier er dommen en total overraskelse i forhold til inntrykket som har vært gitt før rettssaken.
Noen har medier har vært mer toneangivende enn andre, men det hersker ingen tvil om at fotballlederne har vært massivt forhåndsdømt i offentligheten.
Hva kommer det av at mediene - spesielt i økonomisaker - stort sett spiller på lag med påtalemyndighetene?
Og hvorfor er det ingen medier som har drevet undersøkende journalistikk og plukket fra hverandre aktoratets argumentasjon slik det skjedde i tingretten?
Den sentrale påstanden i saken er at Vålerenga og Stabæk ble enige om å sette prisen på Veigar Pall Gunnarsson kunstig lavt, slik at Stabæk kunne la være å betale en andel av kjøpesummen videre til en fransk klubb.
For å få dette til, satte man en kunstig høy pris på en opsjon på å kjøpe talentet Herman Stengel.
Påstanden ble underbygget med lekkasjer av fortrolige avtaler som lå hos Norges Fotballforbund, og fikk næring av at Rosenborg kunne fortelle at de var villige til å betale vesentlig mer for Veigar Pall Gunnarsson enn kjøpesummen til Vålerenga.
Frifinnelsen var faktisk som ventet, for under rettssaken framkom vesentlige momenter som svekket konspirasjons-påstanden.
Veigar Pall Gunnarsson fikk høy lønn (som kom i tillegg til kjøpesummen på en million kroner), han ønsket ikke å flytte til Trondheim, og daværende Vålerenga-trener Martin Andresen var svært interessert i å få opsjon på Herman Stengel.
Tingretten mener at Vålerenga betalte det de kunne for Gunnarsson og at opsjonsprisen på fire millioner kroner for Stengel er reell, slik at det ikke er noen sammenheng mellom de to avtalene.
Samtidig ble det skapt usikkerhet om hvem av de titlalte som visste hva på ulike tidspunkt (og som dermed teoretisk kunne vært med på en konspirasjon). Blant annet ble det sannsynliggjort at Vålerenga ikke var kjent med forpliktelsen Stabæk hadde til å dele salgssummen, og hvis det var riktig, kunne ikke Vålerenga-lederne vært med på bedrageriet.
Som redaktør erkjenner jeg å sitte i glasshus, men etterpåklokskap er et annet navn på å lære av sine feil.
Nettavisen har på ingen måte vært verst i klassen, men heller ikke vi satte like mye energi inn på å forsøke å belyse saken fra de tiltalte og klubbenes side.
Hva kan vi lære av overgangssaken?
Min lærdom er at mediene aldri må være på politiets og anklagernes side, men forsøke å være nøktern og belyse saken balansert.
Jeg mener at det var riktig å belyse de oppsiktsvekkende overgangene mellom Stabæk og Vålerenga.
Selv om det foreligger en frifinnende dom, så er det ikke rart at mediene reagerte på at en toppscorer i Tippeligaen gikk for en million, mens opsjon på en 15-åring kostet fire ganger mer.
Det så - og ser - rart ut før man kjenner hele bildet.
Men problemet med konspirasjonsteorier, er at de som regel er nesten umulig å motbevise. Spesielt ikke hvis man ikke går inn med et åpent sinn og bruker like mye energi på å lete etter dokumentasjon på at konspirasjonen er konstruert.
Av og til er det røyk uten ild.
I dag kunne sportslig leder Inge Andre Olsen i Stabæk Fotball, tidligere styreleder Lars Holter-Sørensen i Stabæk Fotball AS og tidligere sportsdirektør Truls Haakonsen i Vålerenga vandre ut av tingretten, blankt frifunnet for tiltalen for grovt bedrageri.
Aktoratets påstand var fem måneders ubetinget fengsel for Stabæk-lederne og tre måneder for Haakonsen.
Uansett om dommen blir stående eller ei, så nyanserte bevisførselen det offentlige inntrykket vesentlig - og den jobben burde media gjort.
For de tiltalte er rettssaken og dommen en solid oppreisning, men den nullstiller ikke alt de har vært igjennom.
Derfor bør frifinnelsen mane til ettertanke både i Norges Fotballforbund, i media og i flere av de involverte fotballklubbene.