Dette er Monty Pytons versjon av årsmøtet til norske papiravislederes forening.
Kampanjen for å beholde 150 millioner i årlig statsstøtte til en håndfull utvalgte papiraviser har vært en fiasko.
De tre rødgrønne støttespillerne Klassekampen, Dagsavisen, Nationen er livredde for en ny regjering som kutter i pressestøtten.
Derfor bruker de daglig helsides papiravisannonser (!) på en kampanje for å beholde sine økonomiske privilegier.
«Bevar norsk mediemangfold», heter kampanjen.
Den har til nå samlet 4.355 underskrifter.
En dundrende fiasko, med andre ord.
Under en promille av landets befolkning har tatt bryet med å signere oppropet.
Dermed kan det blinke et blått lys for ordningen hvor disse avisene får mellom 1.500 og 2.000 kroner i året fra staten per abonnent for å kjøpe seg lesere.
De har valgt å være tilnærmet usynlige på internett og mobil (der leserne er).
Eller som det heter i oppropet:
«Også avisbransjen må forholde seg til den teknologiske utviklingen, men det må være på avisenes egne premisser».
Å tro at avisene kan sette premissene for den teknologiske utviklingen er rørende naivt.
Hvis leserne velger nett, mobil og smart-TV, så må avisene være med.
Hvis ikke blir de akterutseilt, og det er det som har skjedd for de største statsstøttemottakerne.
De har neglisjert nye mediekanaler, og tror at det er de såkalte nasjonale meningsbærende avisene som sørger for en bred og opplyst debatt i landet.
Som støttespillere har de folk som Lars Roar Langslet, Kjell Magne Bondevik, Ingeborg Moræus Hansen og lederen i Bondelaget.
Felles er at de tilhører den lesergruppen som papiravisene fortsatt har grep om - middelaldrende og eldre personer som har lest papiraviser i hele sitt liv.
- Resten av befolkningen har oppdaget Facebook, Twitter og blogger.
- I denne valgkampen har nettopp ytringer på sosiale plattformer korrigert skjeve fremstillinger på TV 2 og NRK Dagsrevyen.
Nettavisen har daglig 850.000 lesere og mange hundre tusen bloggere.
Så lenge de holder seg innenfor norsk lov, kan de skrive akkurat hva de vil - og ta opp de temaene som engasjerer.
Slik er en demokratisk og åpen debatt i praksis - et meningsmangfold som vokser uten hundrevis av millioner kroner fra makthaverne.
Ytringene er frie og ikke alltid politisk korrekte, og de utfordrer samfunnssynet til eliten og makthaverne.
Et godt eksempel er Miljøpartiet De Grønne, som har fått gjennomslag på tross av statlige støtteordninger og etablerte medier.
Statlige millioner kan tilsløre og forsinke utviklingen, men det er avisene som må tilpasse seg leserne og den teknologiske utviklingen - ikke motsatt.
Kampanjen burde hett: «Bevar norsk medie-enfold».
PS: Jeg er ikke imot gode rammebetingelser for medier, men milliardene bør brukes på ordninger som støtter journalistikk og frie meninger - uansett om det publiseres på papir, nett eller mobil. Ordningene må være generelle og ikke øremerket til noen få aviser. Det er prinsippielt svært betenkelig når samfunnets vaktbikkjer støtter den sittende regjeringen for å beholde sine økonomiske privilegier.