Selvsagt bør mennesker som får penger fra det offentlige yte en innsats hvis det er mulig.
Norge har over 700.000 mennesker utenfor arbeidslivet.
I mange tilfeller lønner det seg å gå på trygd fremfor å arbeide.
Dette er helt meningsløst - og negativt både for den enkelte trygdemottaker og for samfunnet.
Les også saken: Frp og Høyre vil la sosialklienter måke snø
Les også saken: - Mer lønnsomt å nave enn å jobbe
Følgende er grundig dokumentert:
- Lediggang er roten til alt vondt - grupper utenfor arbeidslivet får dårligere helse, lever kortere og har dårligere økonomi.
- Det finnes store ubrukte ressurser og arbeidsevne hos mange trygdede - og vi har mange uløste oppgaver i samfunnet.
Alle tjener på at sosialhjelpklienter, arbeidsledige og delvis uføre får et meningsfullt arbeid, og det er helt legitimt at samfunnet stiller krav til innsats for å få offentlig støtte.
Det skulle bare mangle.
Dessverre skjemmes debatten av moralisering og synsing som at «de trygdede er late» eller «høyresiden vil ødelegge velferdsstaten».
Velmenende empati overfor menneske som har falt utenfor arbeidsmarkedet må ikke bli en sovepute som hindrer tiltak for å få dem inn igjen.
Norge har (foreløpig) råd til nesten 100.000 helt eller delvis arbeidsledige og 310.000 uføretrygdede.
Men det er klart dokumentert at disse gruppene får en dårligere livsstandard enn folk som er i arbeid, og da blir det en bjørnetjeneste ikke å gi dem en puff inn i arbeidsmarkedet igjen.
Lediggang blir en vane, og det er skremmende hvor raskt man faller varig ut av arbeidsmarkedet når man er langtids sykmeldt eller langtids ledig.
Siste tall fra NAV viser at Norge har 95.000 helt eller delvis ledige, eller på tiltak.
Vi har også verdens høyeste sykefravær. Bare i årets tre første måneder betalte folketrygden sykepenger for 8,4 millioner sykepengedager (og da kommer bedriftenes kostnader på toppen).
En av ti nordmenn er uføre - og stadig flere av dem er uføre under 30 år.
I tillegg kommer 115.000 sosialhjelpsmottakere, som i fjor fikk utbetalt 4,5 milliarder kroner. Rundt en tredel av dem har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold, og dette er altså mennesker som per definisjon ikke er uføre eller arbeidsledige.
Dette er bakteppet når Høyre og Fremskrittspartiet nå vil pålegge sosialhjelpsklienter arbeidsoppgaver som vilkår for å få penger.
Sosialdemokratisk styrte Danmark har allerede innført en slik ordning - der kaller de det for «nyttejobb».
I tillegg til å måtte utføre ryddeoppdrag og andre nyttejobber, pålegges arbeidsføre sosialklienter å søke intensivt etter jobb.
Uten egen innsats, kan de miste retten til sosialhjelp i kortere eller lengre tid.
Det samme ønsker Høyre å innføre i Norge: - Har du ikke en god grunn til ikke å delta, som sykdom eller barns sykdom, skal du bli trukket i ytelser, sier Høyres sosialpolitiske talsmann, Torbjørn Røe Isaksen, til Aftenposten.
Poenget er at det alltid må lønne seg å arbeide, og det er godt dokumentert at særlig blant lavtlønte virker slike økonomiske incitamenter.
Passivitet er ikke nødvendigvis latskap, og det er mange av oss som trenger en puff i ryggen av og til.
Det er ikke noe mindreverdig i å måke snø og rydde.
Tvert imot vil følelsen av å bidra gi selvtillit og selvrespekt og bedre helse.
Å akseptere at noen faller varig utenfor - og ikke bidrar til samfunnet - er ikke empatisk, men kynisk.