Fem aviser får mesteparten av pressestøtten, og nå kjører de en knallhard kampanje for å beholde sitt sugerør i statskassen.
Helsides egenannonser, daglige store oppslag og et såkalt bredt opprop er blant virkemidlene Vårt Land-redaktør Helge Simonnes og Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen bruker for å presse de borgerlige partiene fortsatt å betale 360 millioner kroner i året til papiravisene.
Nå har de fått støtte fra Medietilsynet: - Høyres kuttplaner vil medføre avisdød, spår både Medietilsynet og flere avisredaktører, skriver Klassekampen.
Nå er det arbeidsplassene det står om. - Jeg tror mange journalister er opptatt av å bevare arbeidsplassene sine, og derfor heller mot rødt. I alle fall når vi hører hvordan høyresiden vil legge ned mange av arbeidsplassene våre hvis de kommer i regjeringsposisjon, sa Dagsavisens ene sjefredaktør, Kaia Storvik, nylig.
Les også bloggen: Rødgrønn pressestøtte
Dagsavisens redaktør sier altså rett ut at journalistene blir rødgrønne for å beholde millionsubsidiene til egne arbeidsplasser.
Og de får full støtte fra Arbeiderpartiets stortingsrepresentant, Marianne Marthinsen, som spår avisdød hvis det blir kutt i statsstøtten.
Nå kaster også det statlige Medietilsynet seg inn i kampen, og de har regnet ut hva kutt på 35 prosent i statsstøtten vil si for avisene.
- Flere vil rett og slett få problemer med å klare seg uten kapitaltilførsel utenfra, sier direktør Tor Erik Engebeetsen, som er ansvarlig for tilskudd i Medietilsynet.
Hvem er sjefen i Medietilsynet?
Ingen ringere enn Tom Thoresen, som gikk rett inn i politikken etter ett år som lærer - og som deretter satt 20 år på Stortinget - for Arbeiderpartiet.
For det første er det litt pussig at et nøytralt forvaltningsorgan som Medietilsynet kaster seg inn i valgkampen og lager spekulasjoner om fremtidige kutt som ennå ikke er utformet.
For det andre forutsetter «analysen» at avisene ikke evner å tilpasse seg.
Pressestøtten er på 360 millioner kroner og går til over 130 aviser.
Bare rundt halvparten går til små nummer 2-aviser over hele landet (som Høyre og Fremskrittspartiet vil skjerme), mens de fem store støtteavisene tar den andre halvparten.
Høyre vil kutte totalt 100 millioner kroner, Fremskrittspartiet ønsker å kutte 180 millioner kroner totalt.
De fem store støtteavisene har redusert sine kostnader, men det er fortsatt mye å ta av - spesielt hvis man kvitter seg med trykking og papirdistribusjon til hele landet.
Mentor Medier, som eier Dagsavisen og Vårt Land, har eksempelvis over 500 millioner kroner i årlige driftskostnader.
De fem støtteavisen har sovet i timen og ikke kommet seg på internett-toget, og de befinner seg fra sentrum og til ytterste venstre politisk.
Poenget er at de såkalte meningsbærende riksavisene burde vært digitalisert for lenge siden, og at de vil spare hundrevis av millioner kroner i årlige kostnader ved å gå fra papir til nett.
Det blir smertefullt, men hovedårsaken er at de fem avisene har vært digitale sinker.
Og det kan ikke være en offentlig oppgave å skjerme de bedriftene som har vært dårligst til å omstille, og fortsette å gi dem hundrevis av millioner kroner i årlig statsstøtte i konkurransen mot andre bedrifter som har tatt omstillingen?
I fremtiden må man gjøre om støtteordningene, slik at de ikke premieres for å tviholde på papir, som i dag.
Skal vi bruke statsstøtte på journalistikk, så må pengene fordeles rettferdig - og ikke øremerkes til (stort sett) rødgrønne aviser og papir.
Nå har pressestøtte-kampen blitt uprinsippiell og udemokratisk.
Pressestøtte-avisene driver en ren kampanje for sin egen syke mor, og de får støtte fra offentlige byråkrater som burde holde seg langt unna politiske spørsmål i valgkampen:
- Rødgrønne politikere kjemper for fortsatt offentlig støtte til (stort sett) rødgrønne aviser.
- De får støtte av journalister som,ifølge Dagsavisens redaktør, er rødgrønne for å beholde statsstøtten til arbeidsplassene sine.
- Og kampanjen får hjelp fra et tilsynsorgan som ledes av en politiker som satt 20 år på Stortinget for Arbeiderpartiet.
Alle skal med.