Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen er helt avhengig av private for å oppnå full barnehagedekning.
Barnehager er milliardbusiness, og de private har økt kraftig under den rødgrønne regjeringen. Heldigvis.
Uten private ville ikke Norge vært i nærheten av full barnehagedekning, og daværende SV-leder Kristin Halvorsens famøse barnehagegaranti ville vært uoppnåelig.
Nye tall viser også at det er de kommersielle aktørene som kapper land, mens ideelle organisasjoner forsvinner.
- Den store veksten i aksjeselskapsorgansiering er en tydelig indikator på en kommersialisering av sektoren, mener rådgiver i For Velferdsstaten, Linn Herning, til Klassekampen.
Det er uklart hvilken dekning hun har for den ytringen.
At barnehagene omdannes fra en stiftelse til et aksjeselskap, kan også være uttrykk for profesjonalisering.
Det er tre store aktører i bransjen:
Trygge Barnehager AS omsatte i 2011 for 144,6 millioner kroner, og hadde et driftsresultat på 40,0 millioner kroner.
Espira Barnehager AS omsatte for 32,8 mill kroner i 2012, og et resultat før skatt på 1,0 millioner kroner.
Norlandia Barnehagene AS omsatte for 441 millioner kroner, og et driftsresultat på 21,4 millioner kroner.
Den økonomiske organiseringen varierer, men ofte er det snakk om franchisevirksomhet med lokale driftsselskaper og et sentralt eiendoms- og serviceselskap.
Regnskapstallene viser at det er lønnsomt å drive private barnehager - spesielt for de største aktørene.
- Skal du tjene penger på barnehage, bør du drive store barnehager, siden tilskuddet er per barn, mener Linn Herning.
Dette underbygges av utviklingen, der gjennnomsnittsstørrelsen per barnehage har økt fra under 30 til 40 barn i den rødgrønne regjeringsperioden fra 2005.
I dag er omtrent halvparten av landets 3.411 barnehager private, og av de private igjen er over halvparten aksjeselskaper.
At stadig flere barnehager drives av private under en rødgrønn regjering, viser at de politiske forskjellen i Norge er små.
Alle partiene som er i nærheten av å komme i regjering etter valget, støtter en blandingsøkonomi med både statlig og privat eierskap.
De private barnehagene er ikke mer «private» enn at de styres tydelig av retningslinjer for bemanning, pedagogisk tilbud og krav til lokaler.
En stor andel av inntektene kommer som offentlige tilskudd, og det er fastsatt en maksimalpris som regulerer hva barnehagene kan ta i betaling fra foreldrene.
Dette er en fornuftig arbeidsfordeling, som sikrer at de 286.000 norske barnehagebarnene får et noenlunde likt tilbud over hele landet.
Det er ikke noe galt i at private barnehager er økonomisk solide og tjener penger - men det er heller ikke noe feil i offentlig styring som sørger for at profitt ikke er den eneste målsetningen.
Uten private aksjeselskaper ville ikke SV-leder Kristin Halvorsen vært i nærheten av å innfri sitt løfte om full barnehagedekning.
Heldigvis.