KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre vil utvide eller beholde fedrekvoten, mens statsministerkandidat Erna Solberg tipper over mot Fremskrittspartiets ønske om å fjerne kvoten. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix.
De blåblå begynner valgkampen med et dårlig forslag om å fjerne fedrekvoten. Hvorfor forandre noe som har vært en stor suksess?
Det bør være en forskjell på å være konservativ og bakstreversk.
Og det er en god regel å ikke forandre noe som virker.
Derfor er det deprimerende hvis Høyre-leder Erna Solberg lander på Fremskrittspartiets ønske om å fjerne fedrekvoten - istedet for å støtte Venstre og Kristelig Folkepartis ønske om å frede eller utvide ordningen.
Etter min mening er ønsket om å fjerne fedrekvoten like dårlig som SVs ønske om å bekjempe private barnehager.
Problemet er at politikere for ofte lar ideologiske kjepphester overstyre sunn fornuft.
Prinsippielt er jeg enig i at det bør det være opp til foreldrene å fordele permisjon seg i mellom.
Betaler de selv, kan foreldrene gjøre hva de vil.
Men når permisjonen betales med penger fra fellesskapet, må de nybakte foreldrene finne seg i at samfunnet legger føringer.
Ikke alle er enige - les også: Derfor er pappakvoter latterlig
Både for barna og for likestillingen mellom kjønnene er det en fordel at begge foreldrene tar sin del av omsorgen.
Derfor har vi øremerket stadig mer av foreldrepermisjonen for far:
- Innført med 4 uker i 1993.
- Fra 4 til 5 uker i 2005
- Fra 5 til 6 uker i 2006.
- Fra 6 til 10 uker i 2009.
- Fra 10 til 12 uker i 2011.
- Fra 12 til 14 uker i 2013.
Dette har vært en stor suksess.
Her er reglene: Fedrekvote
En holdningsundersøkelse viser at småbarnsforeldrene ønsker fedrekvote.
- Under 5 prosent mener det ikke bør være noen fedrekvote i det hele tatt, skriver Statistisk sentralbyrå.
Les saken her: Holdninger til fedrekvote - småbarnsforeldre sier ja til fedrekvote
Det er altså forsvinnende få som støtter de blåblås nye kampsak om å fjerne fedrekvoten.
Erfaringen er at menn tar sin tørn i takt med at fedrekvoten utvides.
Les mer: Fedre tar ut hele fedrekvoten - også etter at den ble utvidet til ti uker
Ferske erfaringer fra Danmark viser at det som er bygget opp, også kan rives ned.
Da Danmark fjernet fedrekvote, sank også fedrenes permisjon. Landet har blitt en sinke (sammen med Finland) i likestilt barneomsorg.
Etter min oppfatning bør Norge lære av Island og gå enda lenger enn de 14 ukene som fra nå av er forbeholdt far.
På Island tar fedrene over 30 prosent av foreldrepermisjonen etter en fødsel.
Der får mor og far 1/3 av foreldrepermisjonen hver, og så kan man gjøre hva man vil med den siste tredjedelen (altså fordele den seg imellom).
Men den totale foreldrepermisjonen som samfunnet dekker er ikke lenger enn ni måneder.
I Norge har venstresiden strittet imot å ta fra mor rettigheter, og utvidet fedrekvoten etter «Ole Brum-metoden»: Fra 1. juli fikk fedrene to uker til - og da økte den totale stønadsperioden med to uker.
Slikt blir dyrt.
De fleste mødre er på beina igjen raskt etter en fødsel, og med full barnehagedekning må det være mulig å forbeholde mer permisjon for far uten å utvide den totale permisjonstiden på 49 uker med 100 prosent lønn.
Altså: Mer fedrekvote, ikke mindre.
Å tukle med fedrekvoten er en ideologisk kjepphest som snarest mulig bør settes tilbake på tørkeloftet.