Pressestøttens største mottakere - Klassekampens Bjørgulv Braanen, Klassekampen-direktør Marga van der Wal og adm.dir. i Vårt Land, Helge Simonnes. Foto: Scanpix.
De får nesten 40 millioner kroner hver i årlig statsstøtte, og er livredde for å miste sine privilegier.
Hvert år bruker Stortinget nesten to milliarder kroner på å støtte papiravisene.
Alle har momsfritak, og i tillegg kommer 308 millioner kroner i direkte pressestøtte.
Det er ikke små nummer to-aviser som får mesteparten av pengene, men et knippe aviser i hovedstaden:
- Dagsavisen
- Vårt Land
- Nationen
- Klassekampen
Disse avisene har gjort seg totalt avhengig av støtte fra staten, og mottar hver mellom 30 og 40 millioner kroner hvert eneste år.
Som en følge av at hver tredje krone disse papiravisene tjener kommer som en sjekk fra staten, har de også vært sinker på internett.
Og det er ikke så rart.
I praksis er det viktigste benet i forretningsmodellen millionstøtte fra staten til papiravisen.
Og da er det ikke så fristende å konkurrere på like vilkår med oss andre på internett.
Nå har de borgerlige partiene varslet at de vil se på pressestøtten (på høy tid), og det har fått pressestøtteavisene til å starte en kampanje.
Kulturminister Hadia Tajik varsler avisdød, og Klassekampen har funnet frem tre tidligere Høyre-politikere til å slå ring om pressestøtten.
- Jeg støtter ikke forslaget. Hvis det er riktig at at det vil ramme aviser som Vårt Land, Klassekampen og Dagsavisen, vil det være et stort tap for norsk presse, sier tidligere kulturminister Lars Roar Langslet (77) til Klassekampen.
Han får støtte fra Ingeborg Moræus Hansen (74): - Det er ikke mulig å puste uten disse avisene, sier hun til Klassekampen.
Og tidligere Høyre-medlem Georg Apenes (73) kaster seg på: - Å redusere pressestøtten vesentlig vil ikke være et godt bidrag til å bibeholde den samfunnsbetydning en mangfoldig presse har, sier han til avisen.
Det er interessant at den revolusjonære avisen har funnet frem til tre politikere på 70-tallet, som har det til felles at store deler av yrkesgjerningen skjedde før internett så dagens lys.
Noen vil sikkert også mene at det er påfallende at ikke en eneste representant for den voksende mediekanalen - nettavisene - er intervjuet.
I dag er det nemlig slik at papiravisenes statsstøtte øker fra år til år, mens nettavisene ikke får fem øre.
Faktisk er det enda verre:
- Nettavisenes dominerende inntektskilde er annonser, så de må betale 25 prosent moms på så godt som alle inntekter.
- Papiravisene har momsfrittak for sine hovedinntekter - løssalg og abonnement.
Det positive er at nettavisene har måttet klare seg selv. Det har tatt tid og krevd tålmodighet fra de private eierne, men hard kostnadskontroll og enorm trafikkvekst har skapt et nytt massemedium som eksisterer uten privilegier fra skattebetalerne.
Nå vil papiravisene ikke bare beholde sine privilegier, men også ha statsstøtte til å bli digitale.
De skal altså ikke bare ha økonomisk doping på papir, men ta med seg de samme privilegiene i en ny urettferdig konkurranse mot de som har klart seg selv.
Det er oppmuntrende at tidligere Høyre-statsminister Kåre Willioch ikke kaster seg på klagekoret fra papiravis-generasjonen: - Tiden er overmoden for en gjennomgang som gjør systemet mer rettferdig, sier Willoch til Klassekampen.
Det er klokt sagt.
Hvis man fortsatt vil bruke to milliarder kroner i året på å støtte avisene, så bør støtten kanaliseres til journalistikk - uansett om den publiseres i papiraviser (som færre og færre leser) eller nettaviser og mobilaviser (som stadig flere foretrekker).
Å holde liv i publisering på papir fordi det alltid har vært sånn, er bakstreversk.