Edward Snowden avslørte avlyttingen mens han oppholdt seg i Hongkong. Foto: Ap/NTB scanpix.
Hvorfor tier norske politikere i spørsmålet om asyl til Edward Snowden, som har avslørt massiv og ulovlig avlytting av milliarder av mennesker?
Hver gang du skriver en epost hos Gmail eller publiserer en statusoppdatering på Facebook, blir informasjonen lagret og analysert hos National Security Agency (NSA) i USA, der mesteparten av verdens datatrafikk går.
Slik overvåkning er klart ulovlig i Norge og høyst tvilsomt også i USA.
Derfor har Snowden fått støtte fra høyre til venstre i amerikansk politikk, og rundt halvparten av befolkningen støtter Snowdens offentliggjøringer.
- For meg virker dette som en ulovlig aktivitet (...) noe som gjør den straffbar, og han skulle hatt en form for immunitet, sier det republikanske kongressmedlemmet Thomas Massy.
Senator Ted Cruz (også republikaner), sier: - Hvis det er sant at federale myndigheter innhenter millioner av personopplysninger om lovlydige innbyggere, og hvis det er sant at det er minimale restriksjoner på hvem som kan se disse opplysningen, så mener jeg at herr Snowden har gjort en formidabel offentlig tjeneste med å bringe søkelys på det.
Les mer om reaksjonene her: Reaksjoner i USA
Det er ingen tvil om at Edward Snowden er en varsler i klassisk forstand.
Personlig har han alt å tape på sine bidrag til at to av verdens mest respekterte aviser, The Washington Post og The Guardian, kunne avsløre massiv overvåkning av mennesker over hele verden.
USA er også et av de landene i verden som bruker dødsstraff oftest, noe som norske politikere ofte bruker som argument mot å tvangsutsende mennesker som Mullah Krekar.
Men i spørsmålet om asyl til Edward Snowden har det vært musestille.
Snowden har søkt om asyl i 19 land, og fikk sprenstreks et formalistisk avslag fra UDI fordi Snowden ikke var på norsk jord eller ved en norsk grensestasjon da han søkte.
Her er begrunnelsen: UDIs avgjørelse
Justismininster Grete Faremo toer sine hender: - Departementet tar UDIs avgjørelse til etterretning. Det er ingen viktige nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn som tilsier at Justis- og beredskapsdepartementet skal gripe inn i saken, heter det.
Snowden-asyl er saken hverken Faremo eller utenriksmininster Espen Bart Eide har lyst til å røre.
Norsk presse har også vært nokså stille.
Et unntak er Klassekampen, som på lederplass i dag skriver: «Det er dessverre utenkjeleg at ei norsk eller vestleg regjering vil utfordre USA på en så kraftfull måte. Vi får i det lengste håpe at andre land kan gje innhald til den amerikanske svadaen om den frie verda».
Etter min oppfatning er ikke massiv overvåkning av lovlydige innbyggere bare et spørsmål om vern mot terrorisme, men også om forholdet mellom enkeltmenneskets frihet og statlig kontroll.
I USA har verdens fremste aviser kjempet en modig kamp mot statlige maktovergrep, og for demokrati, åpenhet og ytringsfrihet.
Mest kjent er New York Times offentliggjøring av Pentagon Papers om Vietnam-krigføringen på 70-tallet og Washington Posts avsløring av Watergate.
I saken om Pentagon Papers avslørte New York Times hvordan amerikanske myndighter systematisk løy om krigen i Vietnam.
Avisen trosset egne jurister og amerikanske myndigheter, og varsleren ble truet med å bli tiltalt for spionasje.
Men New York Times stod imot - og fikk etterhvert støtte fra 15 andre aviser som også publiserte dokumentene.
Papirene ble nedklassifisert i 2011, og ettertiden har gitt New York Times rett.
Det er et lignende press amerikanske myndigheter nå retter mot andre land for å hindre at Edward Snowden får asyl.
Foreløpig oppholder han seg på Sheremetyevo-flypassen i Moskva, uten pass.
Hvis ingen land innvilger ham asyl, risikerer han å bli sendt tilbake til USA, som i fjor gjennomførte 44 henrettelser.
Den norske PEN-klubben roser Snowden:
- Gjennom medieoppslag den siste tiden er det fremkommet at amerikanske sikkerhetsmyndigheter har kunnet avlese alt som er skrevet, sagt og gjort av ikke-amerikanske borgere igjennom amerikanske tjenester som Facebook, Google, Skype med mer.
Slik foregår overvåkningen gjennom programmet PRISM. Kilde: WikiCommons.
- Varsleren Edward Snowden har vist et sjeldent mot og prinsippfasthet ved å avsløre denne virksomheten, skriver lederen William Nygaard, som selv har følt ekstreme belastninger i forsvar for ytringsfriheten, i en pressemelding.
- En viktig del av ytringsfriheten er nettopp friheten til å kunne si ifra om overgrep, særlig når slike utføres av myndighetspersoner eller institusjoner. Det som gjør denne saken spesielt grov er at amerikanske myndigheter, uten noen rimelig forklaring eller begrunnelse, krenker privatsfæren til borgere i et annet land gjennom direkte overvåking og sensur av nettbaserte meningsutvekslinger.
Les den her: Om forfølgelsen av varsleren Edward Snowden, samt hans asylsøknad.
Jeg er nokså overbevist om at norske politikere langt på vei er enige, selv om de tier stille.
Ved å tie samtykker de også til en massiv overvåkning av deg og meg, og av alt vi foretar oss på nettet.