Opp som en løve, ned som en skinnfell.
Du har sett Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen, i uttallige medieopptredener i det siste.
Han er den fremste politikeren som raser mot DNBs renteheving på 0,3 prosentpoeng.
Derfor er det spennende å høre hva han svarer på spørsmål om staten bør stemme nei til utbytteforslaget om å tappe DNBs egenkapital for 3,4 milliarder kroner.
- Jeg vil ikke legge meg opp i dette. Vi kan ikke drive rente- eller utbyttepolitikk overfor enkeltbanker fra Stortinget. Men dette er uansett en konstruert problemstilling, sier Micaelsen til Nettavisen.
Les saken her: Vil ikke legge seg opp i DNBs milliardutbytte til staten
Om en snau måned må staten stemme ja eller nei til å tappe DNB for 3,4 milliarder kroner i egenkapital til utbytte.
Dersom milliardene betales ut, øker behovet for å øke utlånsrentene med 0,3 prosentpoeng.
Stanser staten utbyttet (staten har normalt rent flertall av stemmene), kan banken i stedet sette ned utlånsrenten med 0,3 prosent.
Derfor er det spennende å se om finanspolitikeren faktisk vil sette handling bak sine store ord, og det vil han altså ikke.
- Vi er aksjonær i DNB, ikke aksjonist, sier Micaelsen.
Så langt strakk altså bekymringen for lånekundene seg.
For å sitere Peer Gynt: «Jeg protesterer for all verden, men er med på ferden».
Klarere kan man ikke si at hakkingen på bankene er ren valgkamp, og et forsøk på å unngå kritikk for rentehevingen som irriterer mange kunder (og velgere).
Men er det synd på DNB?
Svaret er nei.
Landets største bank driver sin virksomhet for å tjene penger. Jobben deres er å ta seg så godt betalt som markedet åpner for.
Om de setter opp rentene for å legge seg opp egenkapital, betale eierne milliardutbytte eller for å slippe unna kostnadskutt, er egentlig likegyldig for kundene.
Kundenes jobb er å flytte lånene til den banken som er billigst.
Are Slettan skriver det godt på sin blogg: Merkelig synsing om DNBs rentehopp
Så hva er politikernes jobb?
Foreløpig virker det som jobb nummer en er å kjefte og smelle på bankene, og la det bli med det.
Det reelle problemet er at det er for dårlig konkurranse i bankmarkedet, og for dyrt å starte en ny bank.
Finansminister Sigbjørn Johnsen skapte en unik mulighet for alle til å sette opp renten samtidig da han signaliserte nye, felles krav om økt egenkapital bak hvert boliglån.
Dette kommer hverken finansministeren eller Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann til å gjøre noe med.
Hvorfor?
Fordi politikerne egentlig vil at bankene skal sette opp boliglånsrentene for å dempe prisutviklingen i boligmarkedet..
De vil bare ikke si det og få velgernes vrede mot seg.