Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, mener at børsen ikke forstår hvor mye Hafslund er verdt. (Foto: Arbeiderpartiet).
Oslo har gått glipp av 6,7 milliarder kroner på at de rødgrønne nektet å selge kommunes Hafslund-aksjer.
Det er verdt å huske når de samme politikerne nå sutrer over at staten selger noen aksjeposter.
Den populistiske kampanjen for å motarbeide at staten selger noen aksjeposter når nye høyder.
Arbeiderpartiets kommende nestleder, Trond Giske, svingte seg til de store retoriske høyder under dagens Politisk kvarter på NRK.
Han er ikke alene. Historien er full av rødgrønne politikere som har klamret seg fast til offentlige aksjeposter.
Det beste eksempelet er kampen for å tvinge Oslo kommune til å beholde aksjeposten i Hafslund de 11 siste årene.
For eksempel Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen: Behold kraftaksjene
Ifølge Marthinsen har aksjene «vist seg som den rene pengemaskinen for Oslo kommune».
I mai 2004 avtalte det borgerlige byrådet å selge kommunens Hafslund-aksjer til finske Fortum for 5,4 milliarder kroner.
Men salget havarerte fordi Kristelig folkeparti støttet venstresiden i å stoppe salget.
Siden 2004 har Hafslund-kursen gått opp - og ned.
Aksjekursen til Hafslund steg, men har siden ligget stein død på Oslo børs. (Kilde: Netfonds).
Og på toppen var venstresiden og KrF i kjapt ute for å innkassere en politisk seier:
- Vi er veldig glade for at vi satte foten ned, slik at Oslo ikke gikk glipp av denne eventyrlige gevinsten, sa Aud Kvalheim til Aftenposten.
Aps Rune Gerhardsen uttalte: «Dette er evige verdier».
Og SVs Knut Even Lindsjørn fulgte opp: «vi kan bare være overlykkelige for at byrådet led nederlag. Tallene viser hvor idiotisk og kortsiktig politikk de har drevet».
Siden har det vært stille fra den kanten, naturlig nok siden Hafslund deretter sank som en stein.
Men Marianne Marthinsen argumenterer ikke bare strategisk for at Oslo skal eie aksjer i en kraftprodusent - hun mener også at børsen ikke forstår langvarige pengestrømmer.
Her er hennes resonnement: «Det er umulig å prise en evigvarende kontantstrøm riktig i et marked hvor selv de mest langsiktige investorer sjelden har et lengre perspektiv enn 30-40 år. Den såkalte nåverdien av kraften som produseres langt frem i tid blir i praksis priset til null og gitt bort gratis.»
Dette er selvsagt sprøyt. Alle aksjeanalyser jeg har sett beregner nåverdi på kontantstrømmer, men det er barnelærdom at mulig overskudd om 40 år er mindre verdt på grunn av renter og prisstigning. Dessuten er det risiko for at kraft produseres billigere med ny teknologi i fremtiden.
Samtidig er det et paradoks at Norge skal bekymre seg over utlendingers investering her i landet, når vi seiler opp til å bli verdens største investor i andre land.
Når den norske staten kjøper aksjer i utlandet for hundrevis av milliarder kroner hvert eneste år gjennom Oljefondet, skal det altså være til å gråte over at staten selger seg ned i selskaper som Statskog?
Problemet er at denne ideologiske tvangstrøyen kan koste skattebetalerne dyrt.
Hafslund er et glimrende eksempel på det.
Venstresiden stoppet salg av Hafslund-aksjer i 2004.
- I dag sitter Oslo kommune med aksjer for 5,4 milliarder og har fått 5,7 milliarder i utbytte på de 11 årene - altså verdier for 11,1 milliarder kroner.
- Hvis kommunen hadde solgt aksjene og plassert pengene på Oslo børs, ville Oslo i dag hatt aksjeverdier for 17,8 milliarder kroner.
- Venstresidens kraftspekulasjon har altså kostet innbyggerne og skattebetalerne 6,7 milliarder kroner!
Hva er poenget?
At man alltid må vurdere hvorfor man eier noe, og hva man alternativt kunne fått i avkastning.
Hadde Oslo kommune solgt Hafslund-aksjene og plassert pengene på børsen, ville de hatt 6,7 milliarder kroner i merverdier. (Kilde: Netfonds).
Dette har jeg forsøkt å forklare flere ganger, uten hell.
Les blogg fra august 2007: Milliardtap for Oslo
Les blogg fra mai 2011: Milliardtap på kortslutning
Les blogg fra august 2011: Rødgrønne aksjespekulanter
Det samme gjelder staten.
Så lenge det er innbyggernes verdier vi snakker om, må politikerne tenke igjennom hvorfor staten eier aksjer i selskaper som Telenor og Statoil.
Dersom begrunnelsen kun er finansiell, må man vurdere hva man kan få for aksjene - og hva det vil gi i alternativ avkastning.
Kampanjen «Nei til salg av Norge» fremstilles av enkelte medier som en folkeaksjon, men har bare samlet 29.000 som har trykket like-knappen.
Det kan være fordi velgere flest forstår at hvis noe selges til høystbydende, så kan det ikke samtidig gå på billigsalg.
Og at det er dumt å gå glipp av verdistigning på nær syv milliarder kroner fordi noen innbiller seg at kraftaksjer alltid er en god investering.
#Hafslund #Oslo #Fortum #Marthinsen #Stortinget #Oslobørs #Stavrum #Nettpåsak
Hva mener du? Er det aksjemarkedet eller Oslo-politikerne som ikke forstår hva Hafslund er verdt?