Når biskoper blander seg inn i skattepolitikken, er det privatpersonen som snakker.
Biskop Tor B. Jørgensen i Den norske kirke mener at «det er en moralsk ulykke at det skal være et poeng å betale minst mulig skatt», og at «vår kirke bør tale klart og tydelig for at vi må betale mer skatt og mest for dem som har mest».
Det er vanskelig å se hvilke spesielle forutsetninger geistelige har for å bidra i skattedebatten. Kirken har nemlig ingen stolt tradisjon når det gjelder skattlegging og kirkelig forbruk.
Kirkens eget skattesystem, tiende, er beskrevet i Femte Mosebok. Der heter det at du «hvert år skal du gi tiende av alt det som vokser på marken din».
I middelalderen var det 10 prosents inntektsskatt i Norge, og inntektene ble fordelt med en fjerdedel til de fattige, og tre fjerdedeler til kirken.
De fleste forstår at et slikt bibelsk skattesystem med 10 prosent flat skatt ville vært himmelen for de rike og høytlønte, og et økonomisk helvete for de fattige.
Det er nemlig en stor misforståelse når noen tror at statsbudsjettet tar fra de fattige, og gir til de rike.
I virkeligheten omfordeler vi gjennom skattesystemet hundrevis av milliarder via ulike ytelser og trygder.
- Jo mer du tjener, desto mer betaler du i skatt.
- Ikke bare det - andelen du skatter av hver nye krone øker og øker.
Skattesystemet har kort og godt kommet lengre enn da Kirken regjerte.
Som det heter i budsjettet: - I Norge gjør offentlig finansiering av omfattende velferdsoppgaver det nødvendig å opprettholde betydelige skatte- og avgiftsinntekter. En del skatter og avgifter skal imidlertid også ivareta andre viktige hensyn utover å skaffe staten inntekter. Det gjelder i første rekke ønsket om å omfordele inntekt og hensynet til helse og miljø.
Formueskatten, som ennå ikke er avviklet, kommer på toppen.
Skattesystemet og relativt lave lønnsforskjeller er årsaken til at Norge er et av landene i verden med minst økonomisk ulikhet.
Men det skulle man ikke tro, når man følger med i debatten:- De politiske grepene som nå gjøres, er med på å undergrave likhetstanken og velferdsstaten, mener biskipen i Sør-Hålogaland.
Nå er det sikkert innenfor en biskops stillingsbeskrivelse å rope opp om farefulle trekk lenge før de er et faktum, slik at befolkningen kan ledes inn på riktige veier.
Men da skal vi huske at Norge er et av de likeste landene i hele verden. Den såkalte gini-koeffisienten er et mål på ulikhet i et samfunn. Og de siste tallene viser at Norge har lavest ulikhet i hele Europa.
Jørgensens utspill om skatt kommer midt i en debatt hvor kirken er kritisert for å ha synspunkter om alt mulig - fra sykehusvalg i Møre og Romsdal, via spørsmål om Norge bør annerkjenne Palestina og behandling av tiggere i Drammen.
Les saken i Vårt Land her: Får kjeft for å preke politikk
Biskopen i Sør-Hålogaland har tidligere forkynt sin motstand mot oljeboring i Barentshavet og utenfor Lofoten, og han tar ikke kritikk for å blande tro og politikk: - Vi må også hele tiden søke etter å peke på de moralske og etiske utfordringene samfunnet faktisk står overfor. Den etiske dimensjonen blir fort borte i den politiske diskusjonen, sa han til Vårt Land.
Les mer her: - Vi må derfor våge å bruke Guds navn på en reflektert måte
Det finnes mange historiske eksempler på at kirken har lånt sitt navn til krigende parter, og i utgangspunktet gjør ikke seks års utdannelse til bli cand. theol noen spesiell innsikt i økonomi og skattepolitikk.
Derfor er det interessant hva en privatperson som Tor B. Jørgensen mener om skattepolitikk og økonomisk fordeling.
Men det er ikke mer tungtveiende enn hva DNBs sjeføkonom Øystein Dørum mener om Den hellige Ånd.
#Biskop #Skatt #Tiende #Stavrum #Nettpåsak