Statsminister Erna Solberg har ikke noe annet valg enn å slå ring rundt justisminister Anders Anundsen. Må han gå, vil hun også gå. (Foto: Justisdepartementet).
Justisminister Anders Anundsen blir grillet i Stortinget i dag. Men de som tror han må gå av, drømmer.
For politiske analytikere er det viktig å skille mellom hva man håper, og hva som er sannsynlig.
Jeg mener at mange som spår justisministerens avgang er forført av sine egne drømmer.
Hvorfor?
- En svekket statsråd sitter ofte tryggere fordi statsministeren må slå ring om vedkommende.
- En mistillit mot justisministeren vil felle hele regjeringen.
- Det er ikke flertall i Kristelig Folkeparti for å gjøre Jonas Gahr Støre til statsminister.
Etter min vurdering er det mer nærliggende at både opposisjonen, Venstre og KrF ser seg tjent med å kritisere Anundsens asylpolitikk.
Mitt tips er at justisministeren vil slippe unna med å beklage sin kommunikasjon til Stortinget, og få kritikk.
Opposisjonen ønsker å fremstille det som om justisminister Anders Anundsen har innført en ny, og hardhendt, håndtering av asylbarn som har bodd lenge i Norge.
Det er bare delvis riktig. Sannheten er at asylbarn som hadde bodd lenge i Norge, også ble sendt ut i hopetall av den rødgrønne regjeringen.
Men Venstre og Kristelig Folkeparti kan med rette føle seg ført bak lyset.
Da de valgte å støtte regjeringen, var et av premissene at den skulle ha en ny politikk på dette området - og vektlegge barnas beste vesentlig mer enn under den rødgrønne regjeringen.
Det har ikke skjedd, og derfor er irritasjonen sterk i Venstre og Kristelig Folkeparti.
Men justisministerens største problem er om han feilinfomerte Stortinget. Det springende punktet er om regjeringen har gitt beskjed om en ny politikk, slik Anundsen har påstått.
Med forbehold om at det ikke fremgår vesentlig nye opplysninger i dag, så virker det åpenbart at en beskjed om en ny politikk ikke er mottatt eller forstått av Politiets Utlendingsenhet og Politidirektoratet. Enten fordi det aldri ble gitt en slik beskjed, eller fordi den ikke ble forstått.
Det må Anundsen beklage, og det vil han få kritikk for.
Men tyngdeloven i Stortinget er uansett at det ikke er flertall for å kaste justisminister Anders Anundsen og dermed den blå regjeringen.
For Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet vil det være et mareritt å overta nå. De tapte forrige valg på grunn av mistillit til styringsevnen, og har ennå ikke noen klar ny politikk.
(Kilde: Wikipedia).
Som tabellen over viser, har Arbeidpartiet bare 55 mandater på Stortinget. De trenger 85 stemmer for å få flertall, og vil være helt avhengig av en sprikende allianse med SV (7 representanter), Miljøpartiet De Grønne (1) og Senterpartiets 10 representanter som base.
Men denne rødgrønne alliansen har uansett bare 73 mandater.
Motstanderne i Høyre og Fremskrittspartiet har 77 mandater.
Dermed ville Jonas Gahr Større måtte regjere fra sak til sak, totalt avhengig av støtte av 9 fra Venstre og 10 fra Kristelig Folkeparti på vippen.
Der det holder for statsminister Erna Solberg å ha støtte fra ett av støttepartiene, ville Jonas Gahr Støre trengt støtte fra begge to.
Å regjere fra sak til sak med utro og flyktig støtte fra denne forsamlingen, ville være et mareritt. Da ville Arbeiderpartiet overtatt som huggestabbe og hakkekylling frem mot neste valg. Det forstår Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre.
Dessuten ønsker ikke flertallet i Venstre og Kristelig Folkeparti en ny Arbeiderparti-regjering.
Derfor overlever justisminister Anders Anundsen grillingen i Stortinget.
#Asylbarna #Justisminister #AndersAnundsen #Stortinget #Politiet #Stavrum #Nettpåsak