Theatercaféen er fullstappet med fire bordsettinger hver dag i hele desember. (Foto: Gjest).
Nettavisen dittOslo kåret i høst 100 grunner til å elske Oslo. Min hyllest går til Theatercaféen.
Når juleklokkene kimer, vil nær 30.000 gjester vært innom restauranten i adventstiden.
Jeg våger følgende påstand: Ingen kafeer i noen by i verden har samme posisjon som Theatercaféen.
Hvor ellers kan hvem som helst spise middag i selskap med landets rikeste forretningsfolk, dyktigste kunstnere eller kjente politikere?
På mange måter er Theatercaféen, eller TC blant venner (julequiz: hva betyr det shippinguttrykket), typisk norsk.
- Vi har ingen adel.
- Vi har mye mindre økonomiske forskjeller enn alle andre land.
- Vi respekterer ikke en elite som er for fine til å omgås vanlige folk.
Derfor er Theatercaféen for meg et symbol på den norske julen.
Theatercafeen ble åpnet i 1900, tilbakeført til sin originale stil i 1971. (Foto: Gunnar Stavrum).
Noen vil sikkert lese dette som tekstreklame, og det er det jo.
Men trøsten får være at jeg ikke har fått fem øre - tvert imot har tusenlappene gått den andre veien i de 25 årene som har vært, og forhåpentligvis de 25 årene som kommer.
Det var på Theatercaféen Kåre Valebrokk hadde sine legendariske lutefiskmiddager - og det var her han hadde sitt gravøl.
Å være hovmester eller kelner, gjør at man blir en kjent person i hovedstaden.
Og den største ære er å bli tegnet og hengt opp på veggen. Da skal man både ha vært en stamgjest og en kjent kunstner.
Svært godt oppsummert i tittelen på Paul Grøtvedts bok: «Caféen med veggene, levende portretter og morsomme døde».
Nytt av de siste årene er at Theatercaféen i desember har blitt et samlingssted også for norske forretningsfolk i utlandet.
Når John Fredriksen holder hoff, er det bare et sted som duger.
Men også tallrike andre eksilnordmenn som driver virksomhet i utlandet, trekker hjem til Norge når julen nærmer seg for å møte kjente i gamlelandet
For familien Brochmann, som eier Hotel Continental, har kafeen i perioder holdt liv i hele virksomheten.
Trolig nærmer omsetningen i desember seg 30 millioner kroner før den siste pinnekjøtt-talerkenen eller akevittglasset er kjøpt og betalt.
Da er det jul.
Riktignok en jul hvor det også i Norge er økonomiske forskjeller, men så mye mindre enn i alle andre land.
Riktignok en jul hvor også Norge har spenninger mellom det norske og det globale, men mye mildere enn de fleste andre.
Sånn sett er Theatercaféen også et symbol på hvordan Norge til alle tider er beriket fra utlandet - her gjennom import av den såkalte jugendstilen.
God jul!