Denne uken flytter Nettavisen inn i nye lokaler i krysset mellom Grensen og Akersgata i Oslo. På bildet er frontsjef Morten Karlsen foran den nye desken.
2014 blir det beste året i Nettavisens historie, og vi avslutter året med å flytte til Norges mediehovedgate - Akersgata.
Mens resten av mediebransjen sliter tungt, tross milliarder i pressestøtte, går Nettavisen med stort overskudd - uten pressestøtte.
Hva er årsaken til at Nettavisen går bra, uten støtte - mens konkurrentene går dårlig, med støtte?
- Nettavisen tok omstillingen vi så komme for fem år siden.
- Vi har sterk leservekst, særlig på mobil.
- Og vi har vært flinke til å skape nye inntekter.
I flere år har mediene drevet kampanjejournalistikk for å presse Stortinget til å forlenge, og helst øke, pressestøtten.
Dagbladet dro på hemmelig besøk til daværende kulturminister Anniken Huitfelt (Ap) for å få henne til å gi avisen direkte pressestøtte.
De fikk til og med støtte fra LO om å endre reglene slik at Dagbladet skulle få direkte pengestøtte.
Men slik gikk det ikke. Det ble ikke pressestøtte til løssalgsaviser som Dagbladet.
Til gjengjeld har papiravisene i høst fått Venstre og Kristelig Folkeparti med på å frede den direkte pressestøtten.
Og de har fått gjennomslag for null moms på sine digitale produkter - vel å merke bare de som gjemmes bak en betalingsmur.
Hverken pressestøtte eller digital nullmoms bak betalingsmurer redder de tradisjonelle mediene.
Dermed går vi ut av 2014 ved at Nettavisen flytter inn i den tradisjonsrike mediegaten - for øvrig vis av vis den digitale suksessbedriften Finn - mens Dagbladet pakker flyttelasset og er på vei ut av sentrum.
Les Dagbladets egen vurdering: Harde tider, harde fakta
Effektiv redaksjonell drift, evnen til å lage nye nisjenettsteder som Side2, Side3 og NA24 har vært Nettavisens suksessoppskrift.
Det siste året har vi også kjøpt landets største bloggsamfunn Blogg.no, og vi har overtatt digitalutgaven av dittOslo.no.
Økonomisk har vi gått med stadig større overskudd fire år på rad.
Hovedinntektene er annonsering, som er lite kontroversielt.
Men i går ble Nettavisen felt to ganger i Pressens Faglige Utvalg for dårlig merking av kommersielt innhold, såkalt innholdsmarkedsføring.
Vi ble innklaget av pressekolleger, og PFU ga dem medhold i at Nettavisen burde merket det kommersielle innholdet tydeligere.
Les saken: PFU slår ned på tekstreklame
Nettavisen er blant de største avisene som sjeldnest blir felt i PFU.
Vi tar det etiske regelverket alvorlig, og lytter på signaler.
Etter at klagene ble sendt inn, har vi endret lay out på den kommersielle reklamen og merket innholdet tydeligere - både på forsiden og inne i reklamemateriellet.
Slik ser det ut nå på forsiden:
Vi mener at leserne oppfatter at dette er et kommersielt budskap.
Trykker du på lenken, kommer du til en side som er merket som «KOMMERSIELL MARKEDSFØRING».
Nettavisens kommersielle avdeling har ikke fått betalt for selve det kommersielle budskapet.
Det er ingen annonse, men bestiller du et hotellopphold på denne siden, får Nettavisen et honorar.
Nettavisen har vært innovative kommersielt.
Nå tar mange andre presseaktører etter oss på kommersiell markedsføring - som Dagbladet, som nå skal opprette en egen avdeling for innholdsmarkedsføring.
Ser du en P oppe i venstre hjørne på TV eller web-TV, så er et eller annet produkt plassert på skjermen mot betaling i sendingen som følger.
Dette er en presseetisk gråsone.
Leserne skal kunne skille redaksjonelt innhold fra kommersielt innhold.
Men også statsstøtte til journalistikk gir prinsippielle utfordringer.
Stortinget bruker syv milliarder kroner i året på å subsidiere medier.
Pressestøtten per papirjournalist er cirka dobbelt så høy som landbruksstøtten per norske bonde.
At journalister driver kampanjejournalistikk for å sikre seg økonomisk støtte fra politikere de egentlig skal følge kritisk, skaper bindinger leserne ikke ser.
Nettavisen har tråkket opp sporet på innholdsmarkedsføring, og PFU kritiserte oss i går for å ha tråkket feil.
Det liker vi dårlig. Nettavisen ønsker ikke å bryte god presseskikk, og vi følger signalene fra PFU.
Men det er verdt å merke seg at PFU-medlemmene ga oss ros for å ha endret praksis og ha lyttet på signaler.
Samtidig fikk vi medhold i at også reklame kan bruke virkemidler som journalistikken bruker - nemlig fengende titler, gode bilder og interessante tekster.
Det avgjørende er at leserne ser forskjell.
#Innholdsmarkedsføring #PFU #Nettavisen #Stavrum #Nettpåsak