Justisminister Grete Faremo mener at au pair-ordingen henger i en tynn tråd. Foto: Torgeir Haugaard.
Det enkleste er ofte det beste: La de filippinske au pairene få arbeidstillatelse og normale rettigheter.
De siste dagene har det vært hard debatt om situasjonen for de rundt 3.000 filippinske au pairene her i landet.
En blanding av dobbeltmoral og fordommer hindrer politikerne i å se den enkleste løsningen:
- Åpne grensene for gjestearbeidere som gjør husarbeid.
- Gjør husarbeid «hvitt» ved å innføre skattefradrag.
- La Arbeidstilsynet føre tilsyn med gjestearbeiderne.
Ikke la oss miste det grunnleggende av syne, og det er at de rundt 3.000 au pairene kommer til Norge (og Europa) fordi lønnen er god, sett med deres øyne.
Løsningen er åpne for tidsbegrenset arbeidsinnvandring for å utføre husarbeid.
Vi har hørt groteske eksempler på sex-misbruk og slave-kontrakter, men normalen er at au pairene hjelper til i huset hos vertsfamiliene innenfor regelverket på maksimalt fem timer lett husarbeid om dagen.
Det er sant at au pairene er den svake part, og det er bra hvis tilsyn og rettigheter blir bedret.
Seksuelt misbruk og slavearbeid er grov kriminalitet - og må straffes deretter.
Men det er en katastrofe for de 3.000 au pairene hvis «løsningen» blir å stenge grensene.
Hvis vi skal hjelpe de filippinske kvinnene mot utnyttelse innenfor au pair-ordningen, må vi gjøre flere ting:
- Føre tilsyn og stikkontroller.
- Gi au pairene rett til å bytte familie.
- Straffeforfølge og svarteliste verter som misbruker ordningen.
Men den gode og varige løsningen er å skrote hele au pair-ordningen og ta konsekvensen av at dette er mennesker som kommer til Norge for å arbeide med det de kan - rengjøring, matlaging og barnepass.
Vertsfamiliene er som regel dobbeltarbeidende par som ønsker å kjøpe disse tjenestene for å få hverdagen til å gå rundt.
Selvsagt er det også en viss kulturutvekskling i at en fattig kvinne fra Filippinene bor to år i en vestlig, demokratisk velferdsstat - men det er ikke hovedhensikten.
Løsningen er åpne for tidsbegrenset arbeidsinnvandring for å utføre husarbeid.
Slik sett er au pair-ordningen en vinn/vinn-situasjon for begge parter.
De aller fleste au pairene drar hjem til Filippinene med en helt annen økonomisk trygghet enn da de dro, og med en langvarig kontakt med sin vertsfamilie etterpå.
HVA SIER REGLENE?
En au pair skal maksimalt gjøre fem timer lett husarbeid om dagen - eller 30 timer i uken.
Ifølge reglene kan hun ikke jobbe overtid eller ta arbeid på si.
Her er reglene: Au pairens rettigheter
For dette får hun minimum 5.000 kroner netto i måneden, pluss kost og losji.
Verdien av kost og losji er beregnet av Skatteetaten til 190 kroner i døgnet.
Her ser du satsene: Kost og losji
Minimumssatsene tilsier altså at au pairen får 5.000 i skattefri lønn og 5.700 kroner i kost og losji måneden.
Det gir en årslønn på 128.400 kroner, eller rundt 90 kroner timen.
Lønnen er skattefri, slik at au pairenes har en økonomi som rundt regnet tilsvarer en normal brutto årslønn på 140.000 kroner - for en 2/3 stilling.
Omregnet til full dag, tilsvarer det rundt 200.000 kroner i årslønn.
Dette er formålet med ordnngen. Kilde: Utlendingsdirektoratet
STATEN TAR SITT
Det er verdt å merke seg at staten tar sitt, og at au pairene faktisk må betale skatt for fordelen av fri bolig og mat.
Så mye for kulturutveksling!
HVORDAN BØR DET VÆRE?
Utlendingsdirektoratet har mange unntak for gjestearbeid utenfor EØS-området.
Se listen her: Ulike typer for oppholdstillatelser for arbeid
Landbruket kan for eksempel ansette sesongarbeidere.
Hvis man virkelig vil hjelpe de filippinske kvinnene, bør man lage en tidsbegrenset oppholdstillatelse for hushjelper.
Det kan kombineres med den svenske ordningen for skattefradrag for kjøp av tjenester i hjemmet.
Siden salg av tjenester samtidig blir skattepliktig, blir regningen for staten blir marginal.
Men gevinsten er formidabel: Hushjelpene får rettigheter som en vanlig arbeidstaker, kan bo hvor hun vil, og kommer inn under norske trygderegler siden hun betaler skatt og trygdeavgift.
Justismininster Grete Faremo uttalte i Stortinget at «au pair-ordningen henger i en tynn tråd».
Hvis den ryker uten å bli erstattet med noe bedre, er det de fattige filippinske kvinnene som stuper ned i en økonomiske avgrunn.