Fiskeriminister Elisabeth Aspaker ber statsminister Erna Solberg om jobben som fylkesmann i Troms. Foto: Fiskeridepartementet.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) vil bli fylkesmann, og ber om at den blir holdt ledig i tre år til det passer henne å begynne.
Regjeringen bør sette foten ned for å gjøre fylkesmannen til en retrettstilling som står «på vent» for politikere som skal trappe ned.
Da søknadsfristen for fylkesmannsembetet i Troms gikk ut 8. april, stod to personer innvalgt til Stortinget på søkerlisten:
- Øyvind Korsberg (54) fra Fremskrittspartiet og Tromsø.
- Elisabeth Aspaker (51) fra Høyre og Harstad.
Felles for begge er at de ikke har lov til å begynne i stillingen før sommeren 2017.
Etter min mening er begge uaktuelle.
Staten kan ikke vente tre år på å bemanne en seksårig åremålsstilling.
Les mer: Offentlig søkerliste til embedet som fylkesmann i Troms
I rettferdighetens navn skal det sies at Korsberg og Aspaker ikke har funnet på denne uskikken.
Og det er brukt på begge sider av de politiske skillelinjer.
Det kanskje verste eksempelet er Arbeiderpartiets Gunnar Berge.
Han ble ansatt som direktør for Oljedirektoratet i 1990, men begynte nesten syv år senere fordi han var stortingsrepresentant og senere statsråd.
Høyres Svein Ludvigsen ble ansatt som fylkesmann i Troms i august 2000, men tiltrådte først 17. januar 2006,
Hvis Korsberg eller Aspaker får stillingen, må kommunaldepartementet konstituere en vikar som fylkesmann i Troms de tre neste årene.
Den vikarierende fylkesmannens autoritet vil bli begrenset fordi alle de drøyt 100 ansatte vil vite at de blir kvitt vedkommende om ikke så mange årene.
Har det noe å si?
Hvis det er uten betydning, så bør vi tenke igjennom ressursbruken i at vi sysselsetter rundt 2.500 mennesker hos fylkesmennene.
Bare i år koster det 1,7 milliarder kroner å holde fylkesmannsembetene i sving.
Fylkesmannen er statens redskap for å følge opp kommunenes økonomi og at de holder seg innenfor norsk lov.
En våken fylkesmann kunne avverget Terra-skandalen og hindret at lokalpolitikerne setter kommunenes økonomi over styr.
Sånn sett er det i seg selv betenkelig at det har blitt en retrettstilling for eks-politikere som er over middagshøyden.
Flere av utnevnelsene bærer preg av at embetet er en godbit som deles ut for lang og tro tjeneste.
I nord mener enkelte at jobbene må gå på omgang mellom partiene: Frp krever å få den ledige fylkesmannsjobben
Interessant nok mener Høyre at «fylkesmannen i dag spiller en alt for dominerende rolle i forhold til kommunene», og man vil «opprette et eget organ som skal løse tvister mellom staten og kommunene, til erstatning for fylkesmannen».
Les mer: Mer lokalt selvstyre på bekostning av fylkesmannen
Inntil Høyre får gjennomslag for å legge ned fylkesmannembetet, er det statens viktigste representant overfor kommunene.
Og da kan det ikke være en godt lønnet retrettstilling som står tom i påvente av at stortingspolitikere skal gi seg i politikken.
Som kjent skal det meget sterke grunner til for å trekke seg fra et stortingsverv.
Å bli NATOs generalsekretær er greit, men ikke et embete som fylkesmann.
Trist for den det gjelder, men det er ingen menneskerett å få en jobb med rundt 1,1 millioner kroner i årslønn.
Hvis Korsberg (bildet) eller Aspaker får jobben i Troms, har regjeringen fortalt at de 2.500 som jobber for fylkesmennene gjør noe uviktig, siden det åpenbart er helt greit å sette jobben på vent i tre år.
Det er respektløst overfor de ansatte, overfor andre, kvalifiserte søkere - og for skattebetalerne som betaler regningen.
#Aspaker #Korsberg #Stortinget #Fylkesmann #Høyre #Fremskrittspartiet #Stavrum #Nettpåsak