Justisminister Anders Anundsen sender på høring et forslag om å la kommunene forby tigging. Foto: Justisdepartementet.
Justisminister Anders Anundsen vil la kommunene forby tigging. Det er et godt forslag.
To hensyn står mot hverandre:
- Retten til å sette seg på gaten og be om penger.
- Retten til å ferdes i sin egen by uten å bli plaget.
Det nye er at dagens tiggere ikke er narkomane eller norske uteliggere, men tilreisende tiggere fra helt andre deler av Europa.
Nå foreslår Justisdepartementet at kommunene skal få lov til å forby tigging på offentlig plass.
Et eventuelt forbud skal gjelde alle tiggere, uavhengig av hvor de kommer fra. Og det skal håndheves like strengt mot norske tiggere som mot tilreisende utenlandske tiggere.
Her er høringsbrevet: Adgang til å forby tigging
I et land som har regler og reguleringer for det meste, oppleves det ikke som noe sterkt inngrep i individuell frihet å nekte tiggere å sitte på de mest offentlige plassene.
Så lenge det er opp til hver kommune å vedta regler, er det også opp til innbyggerne og deres folkevalgte å sette grensen.
Det er et vepsebol justisminister Anders Anundsen nå stikker hånden inn i.
Aggressiv, plagsom tigging kan politiet allerede slå ned på.
Og det er stor motstand mot å innføre et generelt landsdekkende forbud mot tigging.
Venstre-politiker Odd Einar Dørum målfører motstanden slik: - Fattigdom er en sosial utfordring - både for oss og for resten av Europa. Kriminalitet har vi straffebestemmelser som vi kan bruke for å bekjempe. Pågående eller aggressivt salg eller tigging rammes av politiloven. Et forbud rammer romfolk og narkomane. Det er en linje vi ikke bør stå for, sier han.
Senterparti-politiker Alexander Fosse Andersen står for det motsatte synet: - Ja, jeg støtter et forbud, først og fremst på grunn av et ønske om å fjerne den aggressive tiggingen. Det står gjerne organiserte grupper bak, og flere tiggere er blitt utsatt for menneskehandel. Likevel fjernes ikke årsaken til tigging ved et forbud, derfor er det like viktig med tiltak som bekjemper fattigdom, sier han.
Jeg synes begge har gode poenger, og at et forbud mot tigging er en vanskelig sak å være skråsikker om.
Men det viktigste er at tigging ikke løser noen problemer, for noen.
Tvert imot bidrar tigging til å holde mennesker nede og utenfor samfunnet.
Norge kan ikke forby europeiske tiggere å reise til Norge, men vi kan innføre tiltak mot fattigdom som er mye mer slagkraftige enn å akseptere at Karl Johan blir en tiggergate:
Norge kan øke og øremerke økonomisk hjelp til romfolk i deres hjemland.
Vi kan tilby rimelig overnatting og toaletter til fattige på gatene i norske byer.
Men det aller viktigste er å sette inn tiltak for å hjelpe fattige mennesker inn i yrkeslivet.
Veien til et verdig liv er gjennom å bidra med arbeid og evner - ikke ved å sitte på gaten med et pappkrus og be om penger.
Derfor støtter jeg høringsforslaget om å la kommune vedta tiggefrie soner på offentlige plasser - gitt at de samme kommunene også tar ansvar for fattige mennesker som oppsøker kommunene.
#Tigging #Tiggeforbud #Høring #Justisdepartementet #Anundsen #Stavrum #Nettpåsak