Påtroppende NATO-sjef Jens Stoltenberg har hatt et godt forhold til Russlands president Vladimir Putin. Foto: NTB scanpix
Valget av den tidligere NATO-motstanderen Jens Stoltenberg som ny generalsekretær er overraskende.
Det er litt beklemmende å høre norske kommentatorers ukritiske vurdering av Jens Stoltenberg som ny NATO-sjef.
En naiv glede over at Norge får sitte i førersetet får overskygge en nøktern vurdering av Stoltenbergs personlige egenskaper, og hvilke følger det får for Norge å ha generalsekretæren.
Valget er i hvertfall overraskende.
Hadde det vært opp til den tidligere AUF-lederen ville Norge vært utmeldt av NATO allerede i 1985.
- AUF håper å få gjennomslag for det på Arbeiderpartiets landsmøte i mars, sa Stoltenberg til Aftenposten da han ble valgt som leder for partiets ungdomsorganisasjon.
- AUFs mål er å nedbygge blokkene og norsk utmeldelse av alliansen, sa den daværende AUF-lederen.
Det var den gang, nå er det andre tider.
Etter det Aftenposten får opplyst skal både Storbritannias statsminister David Cameron og Frankrikes president Francois Holland støtte Stoltenberg.
I forrige uke kom det frem at Stoltenberg også har støtte fra USAs president Barack Obama og Tysklands forbundskansler Angela Merkel.
Når de fire store NATO-landene støtter Stoltenberg, er resten plankekjøring.
To spørsmål fremstår som sentrale:
- Har Jens Stoltenberg de personlige egenskapene som skal til?
- Er Norge tjent med en nordmann som leder for NATO?
Med norske øyne liker vi å forklare den overraskende utnevnelsen med Jens Stoltenbergs personlige egenskaper, men det er for naivt.
Stoltenberg blir ikke NATO-sjef fordi han er den eneste som kan bekle stillingen, men fordi de mektige NATO-landene ser seg tjent med Jens Stoltenberg som ny generalsekretær.
Hvorfor? Penger er trolig ett argument.
NATO trenger en ny generalsekretær som kan øke støtten fra medlemslandene, og få landene til å bevilge mer penger til forsvarspakten.
Stoltenbergs engasjement i miljøsaken viser hans evne og vilje til å bruke norske oljemilliarder til å påvirke internasjonal politikk.
Som NATO-sjef kan vi forvente det samme.
Med en Høyre-dominert norsk regjering vil Norge bli et meget lojalt NATO-land med åpen lommebok.
SV vil stå helt alene i motstand mot norsk deltakelse i militære konfrontasjoner som i Libya, Irak og Afghanistan.
Personlig har ikke Jens Stoltenberg vært særlig profilert som forsvarspolitiker etter perioden i AUF på 80-tallet.
Han har svært gode sosiale egenskaper, er god i debatter og har økonomisk politikk som sin hjemmebane.
Stoltenberg velger kompromisser fremfor konfrontasjoner.
På negativ side er han til tider konfliktsky og «usynlig» når det blåser som verst.
Og de siste fire årene har han virket utmeldt og lite visjonær i norsk politikk.
Viljen til å sitte med makten har vært sterkere enn viljen til å ta vanskelige valg og styre mot fremtidige mål.
Derfor kom også spekulasjoner om at Jens Stoltenberg var mentalt på vei til en internasjonal toppjobb.
Stoltenberg blir NATO-sjef i en periode med økt internasjonal spenning etter Russlands annektering av Krim.
Forsvarsalliansen får en ny generalsekretær som er kjent for å løse konflikter med kompromisser og forhandlinger.
Det kanskje beste sikkerhetspolitiske eksempelet er løsningen av delelinjekonflikten i Barentshavet.
Norge ga mest økonomisk, men fikk en løsning med vår mektige nabo i øst.
Ingen kan se på Jens Stoltenberg som en sikkerhetspolitisk hauk.
Valget av Jens Stoltenberg viser at de store NATO-landene ønsker en kompromissvillig generalsekretær i en periode med økte internasjonale konflikter.
#NATO #NATO-motstander #Stoltenberg #Generalsekretær #Stavrum #Nettpåsak