Hvis papiravisene får det som de vil, skal staten bruke milliardbeløp på å få nettavisene til å stenge og kreve betaling fra brukerne.
Hvert år bruker staten over syv milliarder kroner på å støtte NRK og papiravisene.
Mediestøtten utgjør rundt 1,25 millioner kroner per journalist. Det er cirka tre ganger mer enn landbruksstøtten per bonde (434.000 kroner).
Sjekk regnestykket her: Mer til journalister enn til bønder
Utrolig nok lot den rødgrønne regjeringen statsstøtten til papiravisene fortsette, til tross for at leserne velger internett og mobil som sine primære kanaler.
I Norge bruker en person i gjennomsnitt 23 minutter daglig til avislesing - mens gjennomsnittsnordmannen bruker 95 minutter på internett.
Leserne strømmer til nett og mobil, mens Stortinget fortsetter å bruke milliarder hvert år på å støtte papiravisene med direkte pressestøtte og null moms.
Og papirstøtteavisene skriker opp hver gang det kommer et fornuftig forslag om å vri støtten dit leserne finnes og hindre at et fåtall aviser får mer enn 40 millioner kroner hver - i året!
Les også: 1.800 kroner per Dagsavisen-kjøper
Les også: Presser støtten over 40 millioner
Nå er ballen hos kulturminister Torhild Widvey (H), og papiravisene krysser fingre for at den nye regjeringen ikke tør legge om kursen.
Hovedtanken er å skreddersy en mediestøtte for papiravisenes motvillige overgang til internett:
- Pressestøtten skal kun gis til nettaviser som stenger og tar betalt fra brukerne.
- Og den skal krydres med å sette ned momsen fra 25 til 8 prosent for brukerbetaling.
Tenk deg Nettavis1 og Nettavis2:
Nettavis 1 er gratis for brukerne, og finansiert med annonser. Hvis annonseinntektene er 80 millioner kroner i året, betaler avisen rundt 15 millioner kroner netto i moms i året.
Nettavis 2 har 40 millioner kroner i brukerbetaling og 40 millioner kroner i annonseinntekter. Den får ytterligere 40 millioner kroner i statsstøtte, og anslagsvis halv moms av gratisavisen.
For leserne er Nettavis1 gratis, mens Nettavis2 koster penger. Hvilken tror du leserne vil velge?
For staten gir Nettavis1 15 millioner kroner i skatteinntekter, mens Nettavis2 koster 50 millioner i direkte og indirekte statsstøtte.
Uansett hvilken kvalitet det er på avisene, og hvor mange unge lesere som får nyheter, økonomi og politikk gratis til sin mobil eller pc.
Jeg nekter å tro at statssekretær Knut Olav Åmås, som styrer mediepolitikken, og kulturmininster Torhild Widvey ikke ser dette.
Derfor har jeg et håp om at de har mot til å stå imot papiravisenes lobby og stanse galskapen.
Det er bred politisk enighet om at det er verdt pengene å bruke to milliarder kroner i året på mediestøtte (pluss NRKs milliarder).
Politikerne ønsker å stimulere til journalistikk.
Bloggere og sosiale medier er viktige tilskudd, men solid, avslørende kvalitetsjournalistikk skapes i redaksjoner.
All erfaring tyder på at det trengs en kritisk masse.
Mediestøtten bør altså styres mot journalistikk.
Samtidig har brukerne oppdaget fordelen med internett og mobil: Distribusjonen er tilnærmet gratis og den er geografisk rettferdig - alle får nyhetene samtidig, uansett hvor de bor.
Løsningen er åpenbar, og finnes allerede for innovasjon. Skattefunn-ordningen gir skattefradrag for lønnskostnader brukt på innovasjon (og direkte støtte til virksomheter som går i minus og ikke betaler skatt).
Hvorfor ikke gjøre om mediestøtten til en skattefunn-ordning for journalistikk?
Da får staten god kvalitetsjournalistikk for sine milliarder - uten å knytte den til betalingsmurer eller tungvint og miljøfientlig papiravis-distribusjon.
#Mediestøtte #Kulturdepartementet #Widvey #Åmås #Nettaviser #Internett #Papir #Stavrum #Nettpåsak