Takketalen til Don Martin på Spellemannsprisen har avfødt tøffe replikker på sosiale medier. Kilde: YouTube.
Å lære seg norsk er første bud for å gjøre det godt i Norge.
Takketalen til hip hop-artisten Don Martin på Spellemannsprisen fikk Dagens Næringslivs journalist Mina Ghabel Lunde til å tvitre en melding hvor hun skrev:
«Jeg forstår ikke hvorfor nordmenn med norsk som eneste morsmål snakker gebrokkent».
Hun fulgte senere opp i en Twitter-melding, hvor hun skrev: «Så bare sendingen på tv. Mer Ali i borettslaget enn Lillebjørn Nilsen. Det er lov det, men jeg synes det er en merkelig greie».
Så var helvete løs, og det beskriver hun ganske godt i sin blogg.
Les også bloggen: Forbistret vind fra Øst
Don Martin er også kjent som Martin Ahzami Raknerud - født i 1978 på Aker Sykehus.
Han er altså født i Norge og har bodd her i over 35 år, og regner seg som Romsås-gutt.
Likevel snakker han altså gebrokkent, eller det Ghabel Lunde senere nyanserte til multietnolekt.
Hvorfor?
På Twitter kom en teori om at selvetnifisering er den nye selvproletariseringen - altså at man snakker med «utenlandsk» aksent med vilje for å signalisere at man hører til en spesiell gruppe - omtrent slik akademikere i ml-bevegelsen tok seg jobb på fabrikk på 70-tallet for å være «arbeider».
Teorien kan ha noe for seg.
På østkanten i Oslo er det nokså vanlig at også etnisk norske ungdommer snakker det de selv kaller «kebab-norsk».
Mina Ghabel Lunde er selv født i Tehran, Iran, men oppvokst på Kongsberg og lærte seg norsk som 9-åring.
Debatten om Don Martin i Gatas Parlament er underholdende.
Han har uansett klart seg ganske bra, sin multietnolekt eller selvetnifisering til tross.
Men den underliggende diskusjonen er alvorlig, og går rett inn i debatten om tidlig læring.
All forskning viser nemlig at barn som lærer å lese, skrive og snakke godt norsk tidlig, gjør det bedre på skolen, får bedre jobber og lever lenger.
Høyre-politiker Kristin Vinje vil senke skolealderen til 5 år.
Et bedre alternativ er å heve det pedagogiske tilbudet i barnehagene, og sikre at alle barn går minst ett år i barnehagen før de begynner på skolen.
Statistisk sentralbyrås tall viser at 96,6 prosent av alle 5-åringer går i barnehage.
tilsynelatende høy barnehagedekning skjuler en alvorlig forskjell på etnisk norske barn, og barn av innvandrere:
- De som ville ha størst nytte av å gå i barnehagen, bruker tilbudet minst.
- Mens 90 prosent av alle barn går i barnehage, er tallet for minoritetsbarn under 60 prosent.
Oslo - som har landets høyeste andel innvandrere - har også lavest barnehagedekning.
Eller som Don Martin synger i «Nilsen»: Oslo er «en by som deler seg omtrent på midten».
I Norge har rundt 34.400 minoritetsbarn plass i barnehage.
Det betyr at over 10.000 minoritetsbarn vil starter på skolen uten en skikkelig oppvarming.
Å gjøre noe for disse barna, er trolig en mer målrettet idé enn å tvinge alle til å begynne på skolen mens de ennå er små barn.
Skal man lykkes i arbeidslivet, er første bud å lære seg å lese, skrive og snakke godt norsk.
Helst uten multietnolekt.
#Nilsen #DonNilsen #Minalunde #Norsk #Multietnolekt #Spellemannsprisen #Nettpåsak #Stavrum