Handlingsregelen og formueskatt - finansmininster Sigbjørn Johnsens favorittemner - er ikke velgermagneter for unge velgere. Foto: NTB scanpix.
Hvorfor skal velgere under 30 år stemme etter en valgkamp som nesten ikke har handlet om deres kjerneproblemer?
Det er noe norskt over kampanjen «Min stemme 2013», som skal påvirke ungdom til å stemme.
Når unge ikke stemmer, er det ungdommene det er noe galt med.
Og da skal landets største papiraviser og Fritt Ord påvirke dem til å komme på bedre tanker.
Ved forrige stortingsvalg stemte bare rundt 56 prosent av alle mellom 18 og 25 år.
Du kan se tallene her: Valgdeltakelse
Verken Høyre eller Arbeiderpartiet vinner særlig med stemmer i denne velgergruppen med fanesaker som formueskatt og handlingsregelen.
Det er grovt regnet 60.000 velgere i hvert årskull i Norge.
Den lave valgdeltakelsen betyr at rundt 285.000 velgere mellom 18 og 30 år ikke kommer til å stemme.
Det er et høyt tall, når vi vet at den rødgrønne regjeringen trenger 80.000 nye velgere hver dag for å unngå valgnederlag, ifølge Pollofpolls.no (se grafikken)..
Jeg forstår unge hjemmesittere godt, for hvor er sakene som angår akkurat denne gruppen:
- Hvorfor har ikke Norge en eneste høyskole eller universitet som er bedre enn internasjonalt middelmådig?
- Alle snakker om høye boligpriser, men hvem foreslår løsninger som gir gruppen lavere rente og billigere boliger?
- Og hvilket parti diskuterer økonomi med fokus på hvordan skaffe unge attraktive jobber i nye bedrifter?
Handlingsregelen er et godt eksempel på en sak som angår denne gruppen spesielt, men som heves til et makroøkonomisk svadanivå.
Vi selger arvesølv og bruker 125 milliarder i året på gode velferdsordninger.
- Er det riktig at vi over lang tid har brukt vesentlig mer enn rentene (og spist av formuen)?
- Og bør vi spare pengene i aksjer i utlandet, eller bygge landet slik at fremtidige generasjoner kan leve av eget arbeid og ikke utbytte på aksjer i utlandet?
I stedet handler diskusjonen om statskassens ve og vel.
Det engasjerer makroøkonomer, revisorer, og de som er opptatt av det politiske spillet.
Men er det rart at 285.000 velgere mellom 18 og 30 år føler seg fremmedgjort og holder seg hjemme?
Normalt ville man forklart fremgangen for Rødt og Miljøpartiet De Grønne med at de har lansert saker som fenger yngre velgere.
Men resultatene fra skolevalget viser at De Grønne ikke har sterkere oppslutning her enn på meningsmålingene.
Betyr det at heller ikke miljødebatten har fått frem at bærekraft handler om fremtiden til dagens unge slik at det engasjerer?
Vi har sterke talsmenn for seniorsaken, men få unge stemmer som sier at vi bare kan drømme om lukrative alderspensjoner og trygdeytelser som skal finansieres av oljeformuen?
Perspektivmeldingen er rystende lesning for de som skal overta ansvaret for et samfunn som velter enorme forplikteler over på neste generasjon.
De må arbeide mer, betale høyere skatt og få dårligere offentlige ytelser hvis vi fortsetter som i dag.
Mandag kveld vil det være mange analyser om hvorfor de rødgrønne tapte valget.
De vil handle om styringstretthet, og at skrekkpropagandaen mot en borgerlig regjering ikke har virket.
Selv om de rødgrønne har pøst ut med valgløfter i milliardklassen de siste ukene, har de ikke skapt begeistring for fire nye år.
På den annen side har heller ikke høyresiden maktet å gjøre valgkampen engasjerende og aktuell for velgergruppen under 30 år.
Og da hjelper det ikke med en offentlig støtte papiraviskampanje for å påvirke dem til å stemme, nærmest ut fra en plikt..
Det er den politiske debatten det er noe galt med - ikke de unge velgerne.
De politiske partiene høster som de sår, når de rundt 720.000 velgerne under 30 år kun behandles som stemmekveg uten å bli tatt på alvor.