Statssekretær Pål K.Lønseth i Justisdepartementet bagatelliserte motstanden mot et transittmottak for asylsøkere i boligområdet Refstad i Oslo. Montasje: NTB scanpix/faksimile Akers Avis Groruddalen.
Mot naboenes protester valgte regjeringen å plassere et transittmottak for asylsøkere midt i et fredelig boområde i Oslo: - Departementet vurderer dette som en god løsning, het det.
Dagens oppslag i Aftenposten er helt i tråd med naboene frykt.
- Bor på mottak, forsyner Oslo med narko, skriver avisen, og forteller at «nesten alle utlendinger som pågripes for narkotikasalg i Oslo, har enten avslag på asylsøknad eller er i Norge ulovlig».
Et kjerneproblem er transittmottaket som er plassert midt i et av Oslos boområder.
Dette ble lagt til området til tross for sterke protester fra naboene. De fryktet at en gjennomstrømning av 13.000 - 19.000 asylsøkere til et fredelig nabolag i Oslo, ville gi ustabilitet, uro og utrygghet.
- Dete betyr at vi her i vårt nærmiljø for 350 nye «naboer» hver 5. - 7. dag direkte fra kulturer med helt andre normer og verdier rett inn i vårt nabolag. Dette er en stor og alvorlig utrygghetsfaktor, skrev lederne for både Refstad og Bjerke vel.
De ble avfeid av Arbeiderpartiets statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet: - Jeg reagerer på menneskesynet. Erfaringer viser at transittmottak ikke er veldig belastende, og at det denne typen mottak det er knyttet minst problemer til, sa han til Akers Avis Groruddalen.
Tre år senere er enkelt å konstatere at naboene hadde rett, og at statssekretær Pål Lønseth hadde fullstendig feil.
Gjentatte ganger har politiet måttet rykke ut for å pågripe og bortvise folk som oppholder seg ulovlig ved mottaket, sover der ulovlig om natten, og selger narkotika for å livnære seg.
Les også saken fra 28. juni: 25 pågrepet under storaksjon mot asylmottak i Oslo
Les også saken: Lei åpent narkotikasalg ved Refstad mottak: Aksjonerte mot asylmottak
Les også dagens sak: Søker asyl og driver Oslos narkohandel
Problemene kom da regjeringen ville avvikle det nasjonale ankomstmottaket fra Tanum på bygda i Bærum, og inn til Refstad/Løren-området i Oslo.
Dermed sørget politikerne og UDI for at tusenvis av asylsøkere strømmer igjennom boligområdet hvert år.
Dette er en broget forsamling. Noen er flyktninger som har krav på beskyttelse, andre er åpenbart grunnløse asylsøker. Uansett skal ingen av dem integreres på Refstad:
- Noen får avslag og returneres til sitt hjemland.
- Andre går inn i en lang midlertidig periode uten klart svar.
- Og noen får asyl, og skal da videre til andre asylmottak og kommuner.
Justisdepartementet overkjørte protestene av hensyn til byråkratiet.
Eller som det heter i svarbrevet: - Det er ønskelig å ha asylmottak rundt i hele Norge, men for å sikre en mest mulig hensiktsmessig organisering og en effektiv asylsakbehandling, er det viktig at ankomstsenteret, som alle asylsøkere er innom i en kort periode, er plassert i nærheten av det stedet der asylsøkere registrerer søknaden om asyl, og der den innledende saksbehandlingen foregår, heter det i brevet som avdelingsdirektør Magnus Skaar skrev på fullmakt fra justismininster Knut Storberget (Ap).
Justisdepartementet vil helst ha asylsøkerne i sentrum, nær UDI - og overkjørte naboenes protester. Kilde: Brev fra Justisdepartementet, 23. juni 2010.
I klartekst betyr dette at UDI vil ha asylsøkerne nær seg - og det må nabolaget i Oslo finne seg i.
Alternativet - for eksempel et mottak på landbygda ved Gardermoen - ville vært at UDI enten opprettet en lokal avdeling, eller at de UDI-ansatte satte seg på toget med jevne mellomrom.
- Departementet vurderer dette som en god løsning, idet mottaket er lokalisert i nærheten av både Politiets utlendingsenhet og UDI, konkluderer departementet.
Og avslutter med med følgende avfeiing: «Det er ingen erfaringer for at et ankomstmottak innebærer mer kriminalitet...».
Mottaksleder Tove Gilje ved Refstad asylmottak i Oslo har omfattende problemer med utenlandske statsborgere som tar seg til rette og oppholder seg der uten tillatelse. Foto: Erlend Aas, NTB scanpix.