Toppkandidat for De Grønne i Oslo, Rasmus Hansson, ønsker seg tilbake til de gode, gamle 80-årene. Foto: Miljøpartiet De Grønne.
Miljøpartiet De Grønne vil skru klokka tilbake til 80-tallet - «til et samfunn der folk har mer tid til hverandre heller enn å jage etter mer meningsløst forbruk».
Den eneste virkelig store overraskelsen i årets valgkamp er fremgangen til De Grønne.
Et snitt av de ni siste meningsmålingene gir partiet 4,0 % oppslutning. Hvis det holder seg til 9. september kommer partiet over sperregrensen og kan få seks representanter på Stortinget, viser en analyse Bernt Aardal har gjort for Dagens Næringsliv.
Nå får de støtte fra Lars Lillo-Stenberg i De Lillos: - De er på en måte Tilbakeskrittspartiet, og det vil jeg være med på, sier han til Klassekampen.
Skal vi tolke valgvinden akkurat nå, blir dette resultatet:
- De borgerlige får et klart flertall av mandater - trolig et sted mellom 95 og 100 på Stortinget.
- Arbeiderpartiet blir det største partiet, og de blåblå får ikke noe flertall uten KrF og Venstre.
- SV faller under sperregrensen og kan miste 10 representanter på Stortinget.
Og midt mellom disse etablerte partiene får vi altså en gruppe fra De Grønne, som vil opptre uavhengig av blokkene.
Hvis det siste skjer, er det trolig flere partier som må lese igjennom partiprogrammet til Miljøpartiet De Grønne.
Du kan sjekke selv: Politikk fra a til å
Og der er det mye kontroversielt:
- Oljefondet skal brukes i kampen mot internasjonal fattigdom og utvikling av fornybar energi.
- Oljeutvinningen i Norge skal halveres innen 2020, og være helt borte innen 20 år.
- Importert mat skal bli dyrere og det skal bli totalforbud mot å bruke matjord til boligtomter.
- I løpet av de to neste årene skal vi fase ut alt nybilsalg av diesel og bensinbiler.
- Og Norge skal ta imot flere flyktninger.
De Grønne fremstiller seg som nøytrale i forhold til venstre/høyre-aksen, og vil kreve gjennomslag for sin miljøpolitikk for å støtte en regjering.
Men hvis man ser på programmet, så er politikken nærmere venstresiden enn høyresiden.
Det støttes også av at mange av partiets profiler har vært aktive på venstresiden tidligere.
De Grønne vil begrense midlertidige ansettelser og deltid, og ønsker en ordning der man skal kunne ta seg fri med 85 prosent av dagpengene «dersom det finnes en arbeidsløs som kan være vikar i perioden».
De er imot kommersielle privatskoler, for aktivt statlig eierskap og ønsker seg flere grønne skatter og avgifter.
Dersom de får viljen sin, skal vi arbeide kortere og tjene mindre.
Glem turen til Syden eller å kjøpe ny iPhone, du blir ikke lykkeligere av det, ifølge De Grønne:
«I løpet av de siste 50 årene har levestandaren i Norge økt jevnt og trutt. Vi tjener mer enn noen gang tidligere, og bruker pengene på flatskjermer, smart-telefoner, sydenturer eller oppussing av badet. Samtidig viser undersøkelser at nordmenn ikke har blitt lykkeligere siden 60-tallet, på tross av at det private forbruket har blitt mangedoblet.»
Den idealistiske politikken har en bakside. Hvis vi kutter oljeproduksjonen og bruker oljefondet på å bekjempe fattigdom, blir det vesentlig mindre penger til den norske statskassen og velferdsmodellen.
De som ønsker seg tilbake til 80-tallet, må ta med på kjøpet en fremtid med lange helsekøer, dårligere veier og vesentlig lavere velstand.
Men vi skal altså bli mer lykkelige, ifølge Miljøpartiet De Grønne.
Akkurat nå er nok Høyre-leder Erna Solberg lykkelig over De Grønnes fremgang, spesielt hvis partiet bidrar til å dukke SV under sperregrensen.
Da er det game over - ikke bare for regjeringen Jens Stoltenberg, men også for det rødgrønne samarbeidet inntil videre.