I går kom denne trioen med nye valgløfter for 20 milliarder kroner. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix.
Er det ansvarlig å la kommunene låne 20 milliarder kroner og skyve regningen foran seg?
Det er 75 dager igjen til valget, og uroen over lave galluptall plager åpenbart den sittende rødgrønne regjeringen.
De har ennå ikke vind i seilene, og tiden frem til valget begynner å renne ut.
I går hasteinnkalte statsmininster Jens Stoltenberg, helsemininster Jonas Gahr Støre og næringsminister Trond Giske til en pressekonferanse for å fortelle om en storstilt satsing på sykehus og skole.
Les saken: Jens vil ruste opp 1000 skolebygg
Etter åtte år med flertallsregjeringen vil altså Ap-trioen nå plutselig pusse opp skolene.
Men skolebyggene er ikke statens oppgave - men kommunenes.
Arbeiderpartiets topptrio lover altså noe som andre skal holde.
Det minner om SV-leder Kristin Halvorsens brutte løfte om full barnehagedekning (som også er kommunenes oppgave).
Les også om andre garantier: Like lange ventelister to år etter «kreftgarantien»
Les også denne bloggen: Stoltenbergs svakeste kort
Samtidig som Jens Stoltenberg plutselig vil bruke 20 milliarder kroner på å pusse opp skolebygg, advarer han i Dagens Næringsliv mot andre partiers pengebruk.
Nå er det ikke nok at Fremskrittspartiet aksepterer å holde seg under handlingsregelens grense på maksimalt å bruke 4 prosent av Oljefondet - helst må pengebruken ned mot tre prosent, mener Stoltenberg nå.
- Å ligge vesentlig høyere enn tre prosent vil lett være uansvarlig, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv.
Han vil altså bruke 20 nye milliarder kroner med en hånd - og egenhendig omdefinere handlingsregelen med den andre.
Det virker smått desperat.
Eller er det slik at handlingsregelen betyr det som Jens Stoltenberg til enhver tid mener er riktig oljepengebruk?
Tilbake til gårsdagens utspill om å bruke 20 milliarder kroner på oppussing av skolebygg.
Det Ap-trioen konkret vil gjøre er å utvide en ordning med åtte års rentefrihet gjennom Husbanken for kommunene.
Her kan du lese om ordningen: Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg
I praksis betyr det at kommunene skal få låne 20 milliarder kroner i Husbanken og skyve regningen foran seg.
De første åtte årene går sikkert greit, men så vil både renter og avdrag velte inn.
Det er ikke noe galt i å pusse opp skolebygg, men norske kommuner er allerede forgjeldet.
Siden slutten av 90-tallet har kommunenes gjeld økt fra drøyt 100 milliarder kroner til 400 milliarder kroner.
Er det ansvarlig å gi de samme kommunene rentefrihet i noen år, slik at de kan ta opp ytterligere 20 milliarder kroner i gjeld?
Uansett er det langt frem før gårsdagens valgkamp-pressekonferanse får noen virkning.
Først skal forslaget om å utvide Husbankens ordning gjennom i Stortinget.
Så må kommunene budsjettere og planlegge skoleoppussingen.
Det vil i beste fall ta mange år før den storstilte planen om 1000 nyoppussede skolebygg blir virkelig.
PS: I valgkampen for 2005 lovet statsmininsterkandidat Jens Stoltenberg at regjeringen ville sørge for å fylle alle norske svømmebasseng.
Etter den tid er enda flere bassenger blitt tømt.
Nå forklarer Arbeiderpartiet at det ikke var snakk om et politisk løfte - men en valgkampplakat.
- Det var en valgkampplakat vi hadde i 2005. Det er ikke et løfte vi har gitt i programmene våre fra Soria Moria-erklæringer, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Mina Gerhardsen, til NRK.
Les saken: 300 norske basseng er uten vann
- De siste 10-15 årene har det blitt lagt ned rundt 300 bassenger. Situasjonen var prekær allerede i 2005, og den er kanskje overprekær nå. De bassengene som fortsatt har vann i seg er så gamle og utslitte at det er fryktelig dyrt å drifte dem, sier president i Norges Svømmeforbund, Per Rune Eknes, til NRK.
De fleste svømmebassengene er også en kommunal oppgave, så valgkampløfter til et stortingsvalg er null verdt.
Omtrent like forpliktende som å love oppussing av 1000 skoler ved å åpne for at kommunene låner 20 milliarder kroner ekstra og skyver regningen foran seg.
Godt det snart er valg.