Regjeringen Stoltenberg har en helt egen tolkning av handlingsregelen. Foto: Statsmininsterens kontor.
Handlingsregelen er så utvannet at den har blitt en vits. Likevel besverger politikerne dyrt og hellig at de vil følge «regelen».
Ikke er de enige om hvor mye oljepenger handlingsregelen åpner for å bruke - og ikke er de enige om hva pengene skal brukes til.
Likevel later både statsminister Jens Stoltenberg og den sannsynlige påtroppende statsmininsteren, Erna Solberg, som om handlingsregelen er hugget inn i stein.
- NRKs utspørrere krever svar på om en ny regjering vil følge regelen, uten å spørre om hva regelen egentlig sier.
- Økonomene er livredde for en diskusjon om handlingsregelen fordi de frykter at Stortinget da vil gå amok med oljemilliardene.
Men alle lukker øynene for det åpenbare: - I praksis har ingen regjeringer klart å holde oljepengeforbruket innenfor det handlingsregelen tilsier, konkluderer Wikipedia.
Formelt er det en regel for hvor mye penger Stortinget kan ta fra Oljefondet.
Grensen skal tilsvare realavkastningen til fondet, anslått til fire prosent.
I skrivende stund er Oljefondet på 4.487 milliarder kroner, og med litt påfyll av oljepenger, vil det være på nærmere 5.000 milliarder ved inngangen til 2014.
Formelt kan altså Stortinget bruke nærmere 200 milliarder oljekroner - eller 75 milliarder mer enn i år - uten å bryte uttaksregelen.
Her kan du lese regjeringens tolkning: Retningslinjer for bruk av oljepenger (handlingsregelen)
Man skulle trodd at politikerne i det minste er enige om at fire prosent er grensen, men slik er det ikke.
Noen - blant andre Jens Stoltenberg - er på glid ned mot tre prosent.
Dette åpner for et tolkningsrom på 50 milliarder kroner i neste års statsbudsjett - uten at man har brutt den hellige handlingsregelen.
Regel-tilhengerne er heller ikke enige om hva pengene skal brukes til.
Flertallet i Stortingets finanskomite i 2001 var enige om at oljepengene skulle brukes til å heve vekstevnen i økonomien, gjennom «å prioritere oljepengebruken til utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt.»
Dette formålet har ikke Stoltenberg-regjeringen fulgt. NHO har beregnet at bare 10-15 prosent av oljepengene har gått til disse formålene.
Oljemilliardene brukes altså i liten grad til å bygge for fremtiden, men bidrar til at vi har verdens dyreste sykelønnsordning og høyeste sykefravær, over 300.000 uføre og en offentlig sektor som stadig eser ut.
- Når Stoltenberg har brukt 754 oljemilliarder, betyr det at 640-680 milliarder er brukt i strid med handlingsregelens forutsetninger, konkluderer finansanalytiker Christopher Rødsten i Dagens Næringsliv.
I samme avis er statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet uenig i at det er en forutsetning at oljepengene skal brukes til forskning, utdannelse, vekstremmende skattelettelser og infrastruktur.
- Det er ikke nevnt en eneste gang, hevder Singsaas i diskusjon med Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner.
Høyre og Arbeiderpartiet er altså helt uenige om en helt sentral tolkning:
- Høyre vil bruke oljemilliardene til å investere i veier og utdanning for fremtiden.
- Arbeiderpartiet vil bruke oljemilliardene til å utjevne svingninger i økonomien.
De to mest regeltro partiene er altså verken enige om hva grensen for oljepengebruk er (50 milliarder i forskjell) og de er helt uenige i om pengene hovedsaklig skal brukes til å å investere for fremtiden - eller bare til å dekke opp vanlig pengebruk i budsjettet.
Handlingsregelen er som Den hellige ånd - de troende kan selv velge å legge innhold i begrepet, så lenge de bekjenner seg til den rette tro.
Om de vil eller ei, så må Stortinget manne seg opp til en ny runde hvor de blir enige om noen faste punkter.
Det er tre gode grunner til at vi bør ha en regel for oljepengebruk:
- Oljefondet fordeler «engangsinntekter» til flere generasjoner.
- Regjeringen tvinges til å prioritere og effektivisere.
- Vi hindrer ukontrollert oljepengebruk som skaper press i økonomien.
Jeg er altså for en regel for uttak fra Oljefondet.
Men den er nokså verdiløs når politikerne i praksis hverken er enige om hvor mange milliarder de kan ta ut - og hva de kan bruke pengene til.
De skjønner nok Stortinget og den nye regjeringen også, når bare valgkampen er over.