Hvis denne gjengen blir stemt ut, er det bare å forberede seg på armod og dyrtid. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.
Hvis de rødgrønne trenger et valgkampslagord, er mitt forslag: «Etter oss kommer syndfloden».
Det er bare 70 dager igjen til valget, og håpet om en rødgrønn valgseier svinner dag for dag.
Ifølge Pollofpolls.no, som har et snitt av alle meningsmålingene, ligger de borgerlige nå godt over 100 mandater - mens de rødgrønne kryper under 70.
Regjeringspartiene har mistet hver fjerde velger fra 2009, og trenger et mirakel i form av rundt 300.000 nye velgere for å vinne valget.
Jeg tror ikke det går: Løpet er kjørt for de rødgrønne
Ifølge Pollofpolls.no har de tre rødgrønne partiene tapt nesten hver fjerde velger.
Nå tar partiene sommerferie, og den tunge valgkampinnspurten kommer ikke før i august.
I mellomtiden bør Jens Stoltenberg og hans team fundere på om skrekk-strategien har fungert.
Det er nesten ikke grenser for hvilken ulykke som vil ramme Norge hvis Høyre-leder Erna Solberg blir statsminister.
Selv Stoltenberg - som normalt er en sindig mann - advarer mot et brutalt og kaldt Norge hvis vi får en borgerlig valgseier.
Jeg tror velgerne oppfatter budskapet som skrekkpropaganda, og at effekten blir den motsatte av hva man ønsker.
Slik Norge er nå, stemmer ikke velgerne i takknemlighet over hva som har skjedd eller i frykt for hva som kan skje.
Folk stemmer på den statsmininsterkandidaten de tror vil gi dem bedre veier, bedre skole og bedre sykehus.
Nå har de hatt åtte år med rødgrønt styre, og da er det naturlig at Stoltenberg II-regjeringen får ansvar for alt som er galt.
Rettferdig eller ei: Tidsånden er slik at velgerne vil ha mer igjen for skattemilliardene, og at mange mener at milliardene forsvinner i byråkrati, utredninger og mangel på styringskraft.
Les også bloggen: Stoltenbergs svakeste kort
Det er ennå 70 dager igjen til valget, men foreløpig har Høyres valgkampmaskin fungert atskillig bedre enn Arbeiderpartiets.
Høyre-leder Erna Solberg er forsiktig og samlende, og scorer høyt på gallupen på spørsmål om hvem man ønsker som statsmininster.
Arbeiderpartiet har valgt å satse på frykt fremfor begeistring, og jeg tror det er en stor feilvurdering å gjøre statsmininster Jens Stoltenberg til en varsler av død og fordervelse.
Hvis velgerne ikke tror på budskapet, så hefter det også ved budbringeren.
Sannsynligvis er det for sent å endre budskapet, og mye tyder på at Ap-strategene nå er mer opptatt av å berge partiets posisjon som landets største - og i realiteten har gitt opp tanken på en ny rødgrønn regjering.
Både SV og Senterpartiet har varslet at den rødgrønne alliansen ikke varer lenger enn frem til et (eventuelt) tapt stortingsvalg.
Det betyr at de tre partiene vil opptre hver for seg i opposisjon, og da kan fort Senterpartiet komme i drift mot sentrum.
På den annen side er det høyst uvisst hvilken borgerlig regjering som blir dannet ved en eventuell borgerlig valgseier.
Jeg tror fortsatt mest på en borgerlig firepartiregjering, men ser at mange innsidere holder en knapp på en ren Høyre-regjering.
Da er uansett åtte år med politisk skyttergravkrig over, og vi kan få nye allianser.
Men kaos blir det ikke - og ikke økonomisk vanstyre heller.
Det tror ikke Ap-lederne heller, selv om de later som.