Statsmininster Jens Stoltenberg advarer mot etterfølgerne. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix.
Statsmininster Jens Stoltenberg advarer mot de borgerlige, men er lite selvkritisk for den slakten hans regjering har fått for styringsevne.
Jens Stoltenbergs første regjering tok fatt på de krevende oppgaven å fornye offentlig sektor.
Tretten år senere senere er nettopp mangel på styring regjeringens svakeste kort:
Da er det merkelig at statministeren satser på nettopp styringsevne som sitt trumfkort i valgkampen: - De to partiene som vil vinne valget er uenige i selve grunnmuren i den økonomiske politikken. For oss er det igjen mulig å vinne valg på ansvarlighet, sa Stoltenberg i sin halvårsoppsummering.
Ifølge Stoltenberg står altså valget mellom ansvarlighet og stabilitet på den ene siden - og «økonomiske eksperimenter og usikkerhet» på den andre siden.
Det er 80 dager igjen til valget, og foreløpig er det svært lite som tyder på at velgerne deler Jens Stoltenbergs oppfatning.
Tvert imot er det nettopp manglende evne til å styre som er Stoltenbergs aller svakeste kort.
Velgerne har ikke glemt at 22. juli-kommisjonen feller en knusende dom over statlig beredskap og handlekraft.
For å ta to av hovedpunktene:
«Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak».
«Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne vært stanset tidligere 22/7.»
Hvis du har glemt den drepende rapporten, kan du lese den her: Rapport fra 22. juli-kommisjonen
To år senere har lite eller intet skjedd i politiet.
Den ferske politirapporten viser at kun 5.000 av 11.500 i politiet jobber med vanlige politioppgaver.
Bare 13 av 353 tjenestesteder har døgnåpent.
Kort og godt mangler politiet organisering og ledelse, de får penger nok.
Her kan du lese den skarpe kritikken: Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer
Betegnende nok sier justismininster Grete Faremo at hun nå «vil gå nøye gjennom analysen og vurdere alle forslag og høringsinnspill».
Fellesnevneren er mangel på styring, organisering og handlekraft.
Derimot er det stor vilje til å bruke offentlige milliarder og ansette byråkrater.
Bare i denne valgperioden har antallet ansatte i offentlig sektor økt 37.000 ansatte.
Likevel ser velgerne elendige veier, et helsevesen med store mangler og en dårligere skole enn mange andre land.
Norge er den vestlige verdens Kuwait, men vi har Europas dyreste mat, noe av verdens høyeste sykefravær, og rundt 700.000 mennesker i normalt yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidsmarkedet.
Dessuten er syv av ti norske vei- og jernbaneprosjekter kraftig forsinket.
Vi har en oljefyrt økonomi som gir oss enormt handlingsrom på offentlige budsjetter og en sterk offshorenæring, men eksportbedriftene sliter tungt og vi passerer 100.000 arbeidsledige til tross for at naturen har gitt oss ressurser alle andre kan drømme om.
Mange er også kritisk til det de oppfatter som en integreringspolitikk av innvandrere som ikke fungerer.
Statsminister Jens Stoltenberg møtte Erna Solberg i Oddvar Steenstrøms duell på TV 2 i går. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix.
Det velgerne lurer på, er hva de to statsmininsterskandidatene vil gjøre med disse problemene.
Og da tror jeg det ikke holder inn for Jens Stoltenberg å advare mot eksperimenter og dårlig styring.
Det er knapt noen i hele Norge som virkelig tror at Erna Solberg vil føre en uansvarlig økonomisk politikk.
Enkelt og greit mener et klart flertall at det er rettferdig å forlange mer etter åtte år med flertallsstyre for de rødgrønne og statsmininster Jens Stoltenberg.
Les også: Løpet er kjørt for de rødgrønne
Velgerne vil ha løsninger og visjoner - ikke trusler og krisemaksimering.