NAV-direktør Joakim Lystad har anmeldt 14 personer for svindel med uføretrygd til nå i år. Foto: NAV.
Å få uføretrygd er ikke noe hinder for å jobbe. Nye tall viser at nesten 60.000 som har full uføretrygd jobber ved siden av.
Norge har lav, men stigende arbeidsledighet.
Det er en del av «Den norske modellen».
For første gang siden Stoltenberg-regjeringen overtok i 2005, har Norge over 100.000 ledige.
Men Norge har også svært mange som står utenfor arbeidsmarkedet fordi de er uføre.
I diskusjonen om Den norske modellen er både Frp-leder Siv Jensen og statsminister Jens Stoltenberg enige i at de mange utenfor arbeidsmarkedet er et av våre største samfunnsproblemer.
Men i likhet med innvandringsdebatten er diskusjonen om uføre skjemmet av moralisme:
- Populistene på venstresiden stritter imot endringer uføretrygden i et forsvar for de svakeste.
- Populistene på høyresiden mener at høy uføretrygd hjelper folk til å snike seg unna arbeid.
Det viktige, som alle burde være enige om er at det er ille både for den enkelte og for samfunnet med mange uføre.
Overveldende forskning viser at deltakelse i arbeidslivet er bra for den enkeltes økonomi, selvfølelse og helse.
Lediggang er roten til alt vondt, også når den er forårsaket av sykdom.
Å ta vare på den såkalte restarbeidsevnen - altså det man faktisk klarer - er viktig.
Nå viser nye tall at over 100.000 uføretrygdede har annen inntekt i tillegg til trygden.
- At de som er delvis uføre jobber, er ikke så overraskende. Derimot er det svært positivt at så mange med full uførepensjon også har kontakt med arbeidslivet, og at de til tross for sykdom klarer å jobbe litt, sier Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV.
Les saken her: En av tre uføre jobber
I dag er reglene slik at uføretrygdene kan tjene 1G (drøyt 82.000 kroner) i året uten at pensjonen blir kuttet. Rundt 10.000 pensjonister ligger helt på grensen av dette beløpet. Trolig viser det at de kunne og ville jobbet mer, hvis de ikke hadde fått kutt i pensjonen.
Fra 2015 blir det lønnsomt å jobbe atskillig mer - helt opptil 80 prosent av den tidligere lønnen.
På den ene siden er det bra at vi kvitter oss med regler som gjør det ulønnsomt å jobbe hvis man kan.
På den andre siden er det et paradoks at selv 100 % uføre får økt arbeidsevne når det lønner seg å jobbe på siden av pensjonen.
Av de 105.000 uføretrygdede som har inntekt ved siden av trygden, er 45.000 i gruppen som ikke er fullt uføre.
De resterende 60.000 som har noe arbeid, er altså mennesker som er klassifisert som helt uføre.
Det store spørsmålet er hvor restarbeidsevnen tar veien når pensjonisten når lønnstaket på 82.000 kroner.
Statistikken viser at mange tilpasser seg til den grensen, og dermed kunne jobbet mer.
Egentlig er det bare to alternativer:
- Enten går de uvirksomme hjemme, selv om de kunne jobbet mer.
- Eller bidrar med frivillig, ulønnet innsats - eller jobber svart.
Hvis noen jobber svart, så er risikoen for å bli tatt forsvinnende liten.
Hittil i år har ikke NAV anmeldt mer enn 14 personer for svindel med uføretrygd.
Det kan bety at nesten ingen av de 309.000 norske uføretrygdede jobber svart, eller at NAVs kontroll er dårlig.
Uansett: Den beste måten å få utnyttet restarbeidsevnen til de uføre er å legge til rette for at det lønner seg for bedriftene å ta dem inn - og for den enkelte å jobbe ved siden av uføretrygd.
Mennesker har en stor evne til å tilpasse seg.
Heldigvis.