Stive smil da statens forhandlingsleder Leif Forsell overrakte Statens tilbud til leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, og leder Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. (Foto: Landbruks- og matdepartementet).
Da bøndene ikke fikk den milliarden de forlangte i årets jordbruksoppgjør, ble det stille i fjøset.
Staten og bondeorganisasjonene har en drøy uke på seg for å bli enige om årets oppgjør.
Statens tilbud til jordbruksavtale gir bøndene en inntektsvekst på 1,75 prosent, noe som er lavere enn andre grupper. På den annen side fikk bøndene et fantastisk oppgjør for 2015, så sett over to år får de godt og vel 10 prosents inntekstvekst.
Det tilsvarer fem prosent per år, og ligger skyhøyt over de aller fleste andre grupper i samfunnet.
- Det er klart mer enn lagt til grunn i fjor og vesentlig mer enn andre grupper, heter det i statens tilbud.
Du kan lese hele dokumentet her: Statens tilbud jordbruksforhandlingene (2015).
Bøndene skal få inntektsvekst ved at norske matvarer blir dyrere. Staten kutter sin andel av spleiselaget med 110 millioner krone, men legger på 190 millioner kroner i de såkalte målprisene - altså prisen bøndene for for sine råvarer.
Denne regningen veltes over på forbrukerne - ikke bare fordi råvareprisen øker, men også fordi matvareindustrien skal ha betalt.
Og det mange glemmer er at bøndene er selvstendige næringsdrivende. I praksis driver de sin egen lille bedrift, men krever at staten og oss andre skal "vedta" hva de skal ha i overskudd.
Bøndene er selvsagt svært skuffet over at staten ikke bladde opp de 950 (!) millionene de krevde.
Vestfold Bondelag er et godt eksempel. De er skuffet over et tilbud de kaller kritisk lavt.
Den brutale sannheten er at nedbyggingen av jordbruket fortsetter, etter at antallet gårder har falt fra rundt 200.000 til 43.000 de siste femti årene.
I snitt legges det ned seks gårder hver eneste dag - og slik var situasjonen også i den rødgrønne regjeringen med Senterpartiet som landbruksminister.
Økonomisk er det svært gledelig fordi det innebærer at jordbruket har rasjonalisert og effektivisert. Det har foregått en storstil omstilling og produktivitetsvekst hvor atskillig færre årsverk produserer omtrent like mye mat som før.
Forbrukerne ønsker trygg og billig mat. I meningsmålinger sier de at de er villige til å betale mer for norsk mat, men i virkeligheten øker matvareimporten og nordmenn reiser til Sverige for å handle.
Les bloggen: Vil både ha trygg og billig mat
Det er tradisjonelt tre argumenter for at Norge hvert år bruker 20 milliarder kroner på direkte og indirekte økonomisk støtte til landbruket: Det sikrer bosetting i distriktene, det holder det norske kulturlandskapet i hevd og gir en trygghet for at Norge kan brødfø seg selv i en krisesituasjon (selvforsyning).
I det siste har bøndene også kommet opp med et argument om at Norge bør produsere mat for å øke den totale matvareproduksjonen i verden.
De to første argumentene er utvilsomt riktig. Milliarder til gårdsbruk over hele landet bidrar til å befolke distriktene.
Men argumenten om selvforsyning er tynt. Norge eksporterer fisk, og kan brødfø seg selv. Derimot er ingen land selvforsynte. Dersom Norge blir isolert, vil vi ikke få tak i deler og maskiner til jordbruket.
Paradokset er at Norge er tryggere som kunde på et verdensmarked for mat, enn ved å klare seg alene.
Også det siste argumentet er dårlig. Skal verden produsere mer mat, må den produseres der det er klima for det, og det beste Norge kan gjøre er å stimulere matproduksjon eksempelvis i Afrika - og øke importen derfra.
Regjeringen ønsker et tydeligere skille mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk: "Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. Regjeringen vil derfor innrette de statlige overføringene slik at de bidrar til økt produksjon. Det bør satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet".
Dette er fornuftig. Et ulønnsomt jordbruk gir ingen trygghet for bosetting i distriktene, så der må det tenkes nytt.
Og regjeringen ønsker åpenbart å fortsette med å effektivisere jordbruket. Det betyr større bruk og mer maskiner.
Selv om bondeorganisasjonene er misfornøyde, så må noe gjøres.
- Vi har brukt rundt 20 milliarder kroner i året i en årrekke.
- Jordbruket har negativ verdiskaping. Det betyr at det ville vært billigere å betale bondene trygd enn å støtte matvareproduksjonen.
- Vi har verdens høyste matvarepriser, og jordbruket nedbygges.
Svaret på dette er ikke å kaste enda mer penger inn i et system som ikke fungerer.
Svaret er å fortsette produktivetsveksten i jordbruket med full fart.
#Listhaug #Landbruk #Jordbruk #Jordbruksavtalen #Målpriser #Stavrum #Nettpåsak
Hva mener du? Holder det med 10 prosents inntekstvekst for bøndene over to år, eller må staten betale mer?