Dagens streik er en overdrevet reaksjon på justeringer i arbeidsmiljøloven. Streiken er partipolitikk.
Fagforeningene som i dag ber sine medlemmer om å gå til streik, er alle rødgrønne støttespillere.
At de går til aksjon mot en arbeidsminister fra Fremskrittspartiet, er ikke overraskende.
Hvor mange som streiker, vet vi ikke.
Men Nettavisens anslag er at kun rundt 500.000 av de totalt 1,5 millioner medlemmene til LO, YS og Unio, faktisk vil streike.
Når bare 1/3 av medlemmene streiker, så er det også en brøkdel av landets 2,6 millioner sysselsatte.
Streiken er i første rekke en politisk demonstrasjon, der Arbeiderpartiet og deres økonomiske støttespillere i fagbevegelsen forsøker å fremstille arbeidsminister Robert Eriksson som en versting som vil rasere ansattes rettigheter.
Som i eventyret om Peter og ulven roper man «ulv, ulv».
Ulempen er at man tar i bruk et virkemiddel som blir mindre verdt den dagen man virkelig bør rope ulv.
I forslaget til lovendring vil arbeidsministeren åpne litt mer fleksibilitet i arbeidslivet, men med klare rammer:
- Maksimalt 15 prosent av de ansatte i en bedrift er midlertidige.
- Er du midlertidig ansatt i 12 måneder, må bedriften ansette deg fast.
Kjerneargumentet for er at midlertidig ansettelse er en vei inn i yrkeslivet. En midlertidig ansatt har vesentlig større sjanse for å bli fast ansatt enn en som er arbeidsledig.
Les også bloggen: Politisk streik mot de svakeste
Motargumentet er at et land ikke nødvendigvis får flere sysselsatte totalt sett selv om flere blir midlertidige.
På den annen side: Land som har fleksibilitet i arbeidsmarkedet, har ogsk mer økonomisk vekst - naturlig nok.
Det OECD advarer mot er for stor forskjell i rettigheter mellom de fast ansatte og de midlertidige.
Derfor vil de ha færre midlertidige ansatte, men også gjøre det lettere å si opp fast ansatte - altså «relaxing regulations on dismissal of permanent workers».
I klartekst: OECD ønsker mer fleksibelt arbeidsmarked, men vil fordele byrdene jevnere mellom miderltidige ansatte og de fast ansatte.
Det vil neppe dagens streikende, som stort sett er fagforeningsmedlemmer i fast stilling.
Her kan du lese OECDs konklusjon: Likere rettigheter mellom midlertidige og fast ansatte
De som drømmer om at norske bedrifter vil overleve uten et fleksibelt arbeidsmarked, lever i en planøkonomisk villfarelse.
Selv det offentlige - som får penger utdelt - har mange midlertidig ansatte.
Spesielt høyt er det i skolen og kommunenes helse- og sosialtjenester, som er en versting.
Mens industrien har 4 prosent midlertidige, har disse offentlige sektorene 12-14 prosent.
Det er altså ikke private bedrifter som er trusselen - men virksomheter politikerne styrer, og hvor andelen fagorganiserte er høy.
Det er et paradoks.
Å kalle dagens politiske streik for en generalstreik gir helt feil signaler.
Streiken er en politisk markering mot politiske motstandere som vant valget.
Fagbevegelsen er ikke tjent med grove overdrivelser mot små og nødvendige justeringer av arbeidsmiljøloven og som på ingen måte vil skape et brutalt arbeidsliv.
#Streik #Arbeidsmiljøloven #Eriksson #Generalstreik #Politiskstreik #Stavrum #Nettpåsak