Den franske økonomen Thomas Piketty (t.v) som som gudesendt for Jonas Gahr Støre og venstresiden. (Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix).
Venstresiden omfavner Thomas Piketty som en profet. Men boken hans er nokså fjern fra norsk virkelighet.
Nesten ingen lesere fullfører alle de 795 sidene i mursteinen «Kapitalen i det 21. århundret».
Likevel brukes boken som «sannhetsbevis» i debatten om å kutte norsk formueskatt.
Venstresiden bruker den for alt den er verdt:
- Denne boken er et must for alle som er opptatt av vår tids viktigste politiske problemstilling, nemlig den økende forskjellen på fattig og rik, sier styremedler Geir Lippestad i Tankesmien Agenda.
Tidligere finansmininister Kristin Halvorsen følger opp: - Den viktigste boka om rettferdig fordeling på lenge.
Les den offisielle presentasjonen her: Kapitalen i det 21. århundret
Jeg synes at boken er interessant, men at Thomas Pikettys private politiske oppfatninger er fjerne fra norsk virkelighet.
Hans forslag om en global formueskatt på 1 prosent og 80 prosent marginalskatt er livsfjerne og ikke gjennomførbare.
Sånn sett er det interessant å se den historiske parallellen til Karl Marx og hans tre binds murstein «Kapitalen».
Marx satt i flere tiår på lesesalen i British Museum, bøyd over historisk litteratur og økonomisk statistikk - akkurat som Thomas Piketty nesten 150 år senere.
I likhet med Piketty hadde også Karl Marx private politiske ideer - som at arbeiderklassen måtte føre klassekamp, gripe all makt og innføre et proletariatets diktatur.
Tragisk nok er Marx helt til vår tid brukt som en profet til inspirasjon for diktatorer som Josef Stalin, Mao Zedong, Pol Pot, Enhver Hoxha og Kim Il-sung.
Pikettys bok er interessant fordi den kombinerer økonomiske teori med lang statistisk historikk om økonomisk fordeling i et 20-talls land.
Pikettys sentrale tese er at avkastningen på kapital (r) er større enn den gjennomsnittlige veksten i økonomien (g).
Formelen r>g betyr at man blir rikere av å være rik, enn av å arbeide.
Eller sagt på en annen måte: Dersom r>g, vil de rike stadig bli rikere enn alle andre, selv om økonomien vokser.
Men er det riktig?
Problemet for Piketty er at det ikke har vært riktig de 100 siste årene.
(Kilde: Kapitalen i det 21. århundret)
Se på illustrasjonen over. Den viser at Piketty har rett i sin påstand frem til 1913, men så har det ikke vært slik.
Tvert imot viser hans egne tall at økonomien har vokst raskere enn avkastningen på kapital de siste 100 årene.
Piketty forklarer det med «sjokk» som de to verdenskrigene.
Kanskje det, men er ikke historien full av slike hendelser?
En annen innvending er at det er for lettvint å tolke Pikettys funn som at de rikere bare blir rikere, og at vi blir et samfunn av rentenister.
Det er i hvertfall ikke bare de samme rike som blir rikere.
Det fremgår av Microsoft-gründer Bill Gates kritikk av boken.
Gates påpeker at det faktisk har blitt mindre ulikhet i verden, og at det er sterke krefter som motvirker at rikdom går i arv: - Kikk på Forbes 400-liste over de rikeste amerikanerne. Omtrent halvparten på listen er entreprenører hvis selskaper har gjort det veldig bra (takket være hardt arbeid og mye flaks), påpeker Gates.
Les hans blogg: Hvorfor ulikhet betyr noe
Poenget er man ikke kan bruke Thomas Pikettys bok som bevis for at ulikhet gir mindre økonomisk vekst.
Derimot er den et godt innspill til en filosofisk debatt om hvor mye ulikhet som er rettferdig.
Piketty mener at verdens rikeste bør betale en prosent i en lik, global formueskatt.
Stikkord er lik og global - fordi kapitalen beveger seg over landegrensene.
En ting er at en verdensomspennende skatt er en fjern fantasi.
Å tro at særnorsk norsk formueskatt vil skape en verdensbevegelse, er nokså blåøyd.
Boka gir ikke faglig dekning for å ønske en særnorsk beskatning av de rike i Norge.
Tvert imot kan den brukes argument for å fjerne formueskatten som alle andre land.
Det er politikk.
Andre økonomer har funnet liten sammenheng mellom likhet/ulikhet og økonomisk vekst.
Men det er holdepunkter for at ekstrem ulikhet gir mindre vekst (for eksempel ved at store deler av ressursene i befolkningen ikke blir brukt).
Norge har internasjonalt svært høy økonomisk likhet.
Men OECD mener at også Norge har blitt mer ulikt, og at det har gått ut over vår vekst.
Les den ferske rapporten: Ulikhet og vekst
OECD mener at økt ulikhet de siste 20 årene har kostet oss totalt ni prosent vekst i hele perioden.
(Interessant nok viser andre tall at vi i perioden fra 2003 til 2007 hadde meget sterk vekst - samtidig som ulikhetene økte).
OECDs råd er å fokusere på de 40 prosentene som tjener dårligst, og sørge for at de fullfører skolegang, tar utdannelse og skaffer seg kompetanse.
Det kan alle være enige i.
Poenget?
Det er syltynn dekning for å bruke Thomas Pikettys bok eller OECDs rapport i en norsk debatt om formueskatt.
Thomas Piketty er interessant som en grundig økonom - men mindre interessant som politisk profet.
Mens fagøkonomer og filosofer fortsatt leser Karl Marx «Kapitalen» med interesse, ble boken misbrukt politisk.
Ikke la det samme skje med «Kapitalen i det 21. århundret».
Som Karl Marx selv sa det: «Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse».
#Piketty #Marx #Kapitalen #LecapitalauXXLsiecle #Formueskatt #OECD #Stavrum #Nettpåsak