Kurven som bør bekymre arbeidsminister Robert Eriksson: Seks av ti flyktninger fra Somalia kommer aldri inn i yrkeslivet. (Foto: Øyvinn Mygge, ASD).
Mens nordmenn skal jobbe til de blir 72 år, faller halvparten av innvandrerne ut av yrkeslivet før de er 50 år.
Regjeringen vil heve aldersgrensen i arbeidslivet til 72 år i første omgang, og så videre til 75 år i neste omgang.
Dette skjer samtidig som at store grupper faller ut av yrkeslivet lenge før den tid.
Spesielt gjelder det innvandrere fra ikke-vestlige land: - Midtveis i 40-årene begynner sysselsettingen blant de med lang botid å synke fra i underkant av 70 prosent til ned mot 50 prosent tidlig i 50-årsalderen og senere enda lavere, heter det i en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå.
Les rapporten: Sysselsetting og økonomiske overføringer blant sju ankomstkohorter av innvandrere
Den ferske grafikken under kan se komplisert ut, men innholdet er dynamitt.
- Åtte av ti nordmenn (blå stripe) er sysselsatt fra de er 26 år gamle og de neste tretti årene.
- Vestlige innvandrere (hele striper) har noenlunde samme yrkesdeltakelse.
- Ikke-vestlige innvandrere, derimot, begynner å droppe ut når de passerer 40 år.
- En tilsvarende brå nedgang i sysselsettingen i 50-årsalderen ser vi verken blant de vestlige innvandrerne eller i referansegruppen i den øvrige befolkningen, heter det i SSB-rapporten.
Med lengre levealder og mindre krevende fysiske yrker, er det naturlig at stadig flere av oss arbeider lenger.
Å gi folk rett til å stå i arbeid til de er 72 og 75 år er en rettighet, og ingen plikt.
Men elefanten i rommet er den lave sysselsettingen blant mange innvandrere.
At det tar tid å komme inn i yrkeslivet, er naturlig når du kommer fra et uland i krig.
Men det er ikke like naturlig at sysselsettingen dropper så radikalt når man kommer i 40-årene, og allerede er i arbeid.
- Arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere har høy sysselsetting.
- Familieinnvandrere og flyktninger har mye lavere sysselsetting.
- Enkeltland har ekstremt lav sysselsetting - «verstingene» er Somalia og Irak.
Norge har åpne grenser for flyktninger av humane årsaker, ikke økonomiske.
Men det er svært dyr humanisme om asyl i praksis betyr et liv på trygd.
Flyktninger fra Somalia har bare 30-40 prosent sysselsetting etter 10-15 år her i landet.
Mennene har vesentlig høyere sysselsetting enn kvinnene.
Som grafikken over viser, er det knapt noen forskjell på om flyktningene kom hit tidlig på 90-tallet eller ganske nylig.
Det betyr at rundt 70 prosent av kvinnelige somaliske flyktninger som får asyl i Norge aldri kommer inn i arbeidslivet.
Hvis ikke vi løser det problemet, vil det på sikt undergrave hele asylpolitikken.
#Innvandring #Somalia #Sysselsetting #Arbeid #SSB #Statistikk #Flyktninger #Stavrum #Nettpåsak