Saudi-Arabias oljeminiser Ali al-Naimi har nøkkelen til høyere oljepris. (Foto: Flickr).
Den lave oljeprisen kan være Saudi-Arabias bruk av muskler for å sulte ut amerikansk skiferolje.
WIEN (Nettavisen): Den mektige saudiske oljeministeren Ali al-Naimi har fingeren på avtrekkeren, og kan enkelt presse oljeprisen ytterligere nedover.
Det store spørsmålet er når den amerikanske skiferoljeindustrien har fått nok. Går grensen ved 70 dollar, 60 dollar, eller kanskje så lite som 40 doller fatet før de stenger pumpene?
Eller hva med Russland og Iran: Kan det tenkes at Saudi-Arabia fortsetter å pumpe opp olje for å presse prisen nedover, og dermed svekke makten til regimene i Moskva og Teheran?
Ali al-Naimi sier blankt nei: - Vi driver butikk, og ønsker ikke å politisere oljeprisen, er hans budskap.
Og på bakrommet foregår et intenst spill for å samle flest mulig av de 12 oljeministrene i Opec bak en politikk som enten forlenger produksjonstaket på 30 millioner fat som ble vedtatt i sommer, eller aller helst - med norske øyne - senker produksjonen ned mot etterspørselen på 29 millioner fat.
Oljekartellet har brukt sin markedsmakt mange ganger. Mest kjent under Israels krig mot Egypt i 1973, da Opec-landene innførte embargo og firedoblet oljeprisen på kort tid for å straffe Vesten for støtten til Israel.
To år senere ble oljeministrene kidnappet av den fryktede terroristen Sjakalen, som truet med å henrette Opecs daværende sterke mann, Yamani.
Men erfaringene har ikke fristet, og den offisielle Opec-politikken er å stabilisere oljeprisen, slik at forbrukerne får stabile leveranser, mens produsentene får en bra fortjeneste.
Oljeprisen har falt 30 prosent siden det forrige Opec-møtet i sommer. (Kilde: Opec).
Selv om alle oljeprodusentene stort sett er tjent med en høy og stabil oljepris, er interessene ulike hvis man ser litt nøyere på situasjonen.
Saudi-Arabia står for cirka en tredjedel av Opec-produksjonen, og Opec står igjen for cirka en tredjedel av hele verdens oljeproduksjon.
Oljeprisen reagerer kraftig selv på små ubalanser mellom tilbud og etterspørsel. Dermed er "alle" tjent med et lite kutt, men kun hvis "alle" er med. Det er fristende å være gratispassasjer, og lojaliteten i Opec har variert opp gjennom historien. Selv nå ligger Opec over taket de selv er enige om, på 30 millioner fat om dagen.
Opec-landene har nok olje å ta av. Saudi-Arabia har mest. (Kilde: Opec)
Det andre store spørsmålet er den nye oljen som blir produsert i USA. Mens etterspørselen har vært relativt stabil, har USA pøst store mengder skiferolje inn i markedet, og det har fått prisen til å falle 30 prosent.
Dermed har Saudi-Arabia og oljeminister Ali al-Naimi en kattepine. Landet kan senke produksjonen, og dermed få opp oljeprisen. Men da blir skiferoljeproduksjonen lønnsom, noe som kan gi enda mer produksjon. Eller Saudi-Arabia kan fortsette å pumpe på fullt, glede seg over å være det landet med lavest produksjonskost, og se konkurrentene blø med oljepriser ned mot, og under, 50 dollar fatet.
Hva Ali al-Naimi lander på, får vi vite i ettermiddag.
Selv om Norge ikke en gang har en observatør, men kun en markedsanalytiker, til stede, så følger vi Opec-møtet tett.
En dollar opp eller ned i oljeprisen, betyr rundt 3,5 milliarder kroner mindre til statskassen.
Og da blir kutt i formueskatten eller skatt på bæreposer kun for bagateller å regne.
#Opec #Oljepris #SaudiArabia #Naimi #Brent #Nordsjøolje #Stavrum #Wien #Nettpåsak