Dagens politiske quiz: Hvem har ansvaret for poseavgiften? (Foto: Statsministerens kontor, Flickr).
Når politikere snakker om «grønne» avgifter, så snakker de egentlig bare om mer penger til statskassen.
De fire borgerlige partiene slåss om å slippe ansvaret for poseavgiften.
Det er litt pussig, siden Venstre åpenbart liker miljøprofilen i forslaget, mens Høyre har foreslått avgift på plastposer i fire statsbudsjetter på rad.
Både mediene og opposisjonen fryder seg, men de fleste overser et enkelt poeng:
- Når politikere snakker om «grønne» avgifter, handler det egentlig om å hente inn penger.
- Og det finnes drøssevis av avgifter med tynn begrunnelse som alle er enige om å beholde.
Hensikten med poseavgiften er knapt å redde miljøet, men å hente inn en milliard kroner i økte avgifter til statsbudsjettet.
Den er lett å unngå ved å bruke handlenett, og den rammer trolig sosialt riktig - siden de som handler mest, også betaler mest.
Men de færreste tror at akkurat denne milliarden i avgift gjør så mye for miljøet.
Men la oss se på noen av de andre avgiftene i budsjettforliket:
- Økt el-avgift på en øre per kilowatttime vil ikke få noen til å skru ned på varmen hjemme. Inntekt til statskassen: 640 millioner.
- Økt CO2-avgift på innenriks lurftfart vil knapt få noen til å avlyse juleturen. Inntekt til statskassen: 170 millioner.
Det gode med debatten om poseavgiften er at det gir søkelys på avgifter generelt.
Dette er nemlig statens halvskjulte melkeku, og det skal mye til at politikerne oppgir et sugerør inn i lommeboken din hvis de først har fått det inn.
Grafikken over viser hvor mye en person betaler i skatt og avgifter.
Lavinntektsgruppene betaler den største andelen av lønnen i avgifter (til venstre).
Totalt er 28 prosent av inntektene i Statsbudsjettet ulike avgifter.
De vokser og vokser fra år til år, og ingen protesterer.
Ta for eksempel avgiften på alkoholfrie drikkevarer.
Siden 1980 har den økt fra null til 200 millioner kroner - i måneden.
Helt ærlig: Hvor ofte har du stått med en Solo i hånden, og reflektert over brusavgiften?
Bare på C02 finnes det 15 ulike avgiftssatser for alt fra bensin til mineralolje.
Staten tar inn 6,5 milliarder kroner i avgift på bruk av luft (frekvensavgifter som betales av mobilkunder), for ikke å snakke om særavgift opptil 121.700 kroner for å ha et femsifret telefonnummer (jeg tuller ikke!).
Det er nok å ta av, og de færreste på Stortinget vil slippe billig unna en nitid gjennomgang av hvilket parti som innførte hva, når.
For eksempel finnes det en miljøavgift på 5,45 kroner hvis du du kjøper en glassflaske med en drikkevare fra utlandet.
Her finnes sukkeravgift, sjokoladeavgift, sirupavgift, kartongavgift
Statsbudsjettet bruker 339 sider for å gjennomgå de ulike skatter, avgifter og tollsatser.
Hvis du vil lese mer: Skatter, avgifter og toll 2015.
Det er nesten rart at ingen har foreslått en avgift på avgifter.
Da kunne staten fått både i pose og sekk.
#Poseavgift #Stortinget #Plastpose #Avgifter #Statsbudsjettet #Regjeringen #Stavrum #Nettpåsak