Regjeringen til Erna Solberg har klart seg greit det første året. (Foto: Thomas Haugersveen, SMK).
Den blå regjeringen har gjort det vesentlig bedre enn krisevarslene, og kan feire sitt første år uten store skandaler.
I dag er det ett år siden statsmininster Erna Solberg ble utnevnt den 16. oktober 2013.
De borgerlige vant valget, på tross av sterke advarsler fra venstresiden og kommentatorer:
- Høyresiden ville falle sammen i kaos.
- Oljepengebruken ville eksplodere.
- Frps statsråder ville bli for lette.
På ettårsdagen er det bare å gratulere regjeringen og støttepartiene med at alle disse advarslene er gjort til skamme.
Høyre og Fremskrittspartiet har styrt Norge trygt og forutsigbart, og konfliktene med Venstre og Kristelig folkeparti har ikke vært særlig store eller dramatiske.
Og Fremskrittspartiets utskjelte statsråder som landbruksminister Sylvi Listhaug, barne- og likestillingsminister Solveig Horne, har kommet seg igjennom hakkingen fra opposisjonen og venstresiden uten banesår.
Ingen statsråder har gått i vanære i løpet av det første året.
Alt dette må telle på plussiden for statsmininster Erna Solberg og finansminister Siv Jensen etter ett år ved spakene.
Noe lavere oppslutning
Nettstedet Pollofpolls.no ser på summen av alle meningsmålingene.
(Kilde: Pollofpolls.no)
Ifølge deres tall har Høyre, Frp, Venstre og KrF nå totalt 50,2 prosent, mot 53,9 prosent ved valget.
De rødgrønne tidligere regjeringspartiene har nå 43,3 prosent, mot 40,4 prosent ved valget.
Pollofpolls mandatberegning gir regjeringen og støttepartier 93 mandater på Stortinget.
Til sammenligning har partiene i den tidligere rødgrønne regjeringen 75 mandater.
Hvis valget blir som summen av galluper, blir regjeringen Erna Solberg gjenvalgt med solid margin.
Men Fremskrittspartiet har tapt noe oppslutning, mest sannsynlig fordi grunnfjellet er utålmodig.
Konklusjon: Normal slitasje for en sittende regjering.
En regjering av slitere
Aftenposten har gitt regjeringen karakterbok etter 1. klasse.
Avisen gir en sekser, seks femmere, fem firere, fem treere og en toer til klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
«Stjernene» er Ine Eriksen Søreide (H), Jan Tore Sanner (H), Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Bent Høie (H), Børge Brende (H) og Kjetil Solvik-Olsen (Frp).
Statsrådene får 4,1 i gjennomsnitt. Høyre-statsrådene får en blank 4'er, mens Fremskrittspartiets statsråder trekker snittet litt opp.
Den var det ingen kommentatorer som så før valget.
Konklusjon: En regjering av slitere og arbeidshester, med rom for forbedring. Men alt i alt - slett ikke verst!
Svak høyredreining
Venstresiden forsøker å fremstille regjeringen som blåblå, og dagens hilsen fra Ap-nestleder Helga Pedersen i Dagsavisen er symptomatisk: - Jeg vil takke for at de i forrige uke 
gjorde det klart for befolkningen hva som er deres prosjekt. Det er å dreie samfunnet i retning av større forskjeller.
Venstresiden fremstiller regjeringen som blåblå, og hevder at den tar fra de fattige for å gi til milliardærene.
Noen påstår også at bruk av 164 oljemilliarder er uansvarlig.
Grasrota i Fremskrittspartiet mener at det går for sent med å bygge nye veier, ruste opp helsevesenet og begrense innvandringen.
Sånn sett har Høyre og Fremskrittspartiet få store triumfer. Når de må ha støtte fra Venstre og KrF, blir det heller ikke gjennomslag for kraftig kursendring. I det store bildet går Norge fra sentrumsregjering til sentrumsregjering.
Jeg mener at statsbudsjettets bruk av oljepenger er fornuftig: «Uansvarlige» Siv peker nese til kritikerne
Konklusjon: Regjeringen ligger et knepp mer mot høyre enn forgjengerne, naturlig nok. Men det er feil å påstå at Norge er midt i en sterk høyredreining. Uten mer høyrepolitikk vil den slite med entusiasmen hos dem som valgte dem inn.
Politisk taktikk
Forholdet mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet, og støttespillerne Venstre og Kristelig folkeparti, er bedre enn forventet.
Sentrumspartiene har fått gjennomslag, og virker rimelig fornøyd med situasjonen (selv om de, taktisk nok, krisemaksimerer foran behandlingen av budsjettet).
Les også: Smal sak i Stortinget
Akkurat nå er det større sprik på venstresiden. Den nye Ap-lederen Jonas Gahr Støre tenker høyt, åpner for en politisk kursendring og beiler til Kristelig Folkeparti.
Ønskedrømmen er å samle både KrF og SV innenfor Arbeiderpartiets støttegruppe.
Hvis det lykkes, kan veien være åpen til regjeringskontorene. Et Arbeiderparti mot sentrum, åpner venstresiden for SV. Det vil løfte partiet over sperregrensen, og da får Jonas Gahr Støres samlingsregjering klart flertall i Stortinget.
Det er på denne bakgrunn Jonas Gahr Støres høyttenkning om at han likevel ikke er så imot kontantstøtten, må tolkes.
Konklusjon: Det er mer kaos på venstresiden enn hos de borgerlige. Skal Jonas Gahr Støre bli statsminister i Norge, er det her jobben må gjøres.
Alt i alt har statsmininster Erna Solberg skuffet både de mest hardbarkede tilhengerne og forhåndskritikerne.
Men det er også oppskriften på sitte lenge som statsminister.
#Solberg #Regjeringen #Ettårsdagen #Statsbudsjettet2015 #Karakterbok #Terningkast #Stavrum #Nettpåsak