Varsleren Edward Snowden bør få Nobels fredspris. IIlustrasjon: Laura Poitras, Flickr Creative Commons.
Nobels fredspris til varsleren Edward Snowden vil demonstrere at komiteen står fritt i forhold til norske myndigheter.
Fredag klokken 11 offentligjør Nobelkomitéen hvem som får fredsprisen for 2014.
En opplagt, men kontroversiell person står frem - den amerikanske varsleren Edward Snowden.
Gjennom lekkasjer til Guardian og Washington Post avslørte Snowden at amerikanske myndigheter har gjennomført en massiv global overvåkning.
Hundrevis av millioner dokumenter fra Google, Yahoo og telefonselskaper er samlet inn i en aksjon som er kjent ulovlig av amerikansk rett.
Snowdens avsløringer har ført til en massiv opprydning i National Security Agency, og Guardian og Washington Post har fått den gjeve Pulitzer-prisen for sine bidrag til offentligheten gjennom Snowdens avsløringer.
Guardian-redaktør Alan Rusbrigder, som nylig var i Norge, har uttalt at han ble spesielt glad for at prisen ble gitt i denne kategorien: - Edward Snowden har gjort offentligheten en tjeneste, har han uttalt.
De fleste vil være enige i at demokratiske land har rett til å drive overvåkning for å bekjempe terrorisme.
Men det er ikke et carte blanche for å overvåke alle innbyggere massivt gjennom å tråle deres telefondata, og snoke i private kontoer på Google og Yahoo.
Snowdens avsløringer viste også at 122 høyprofilerte vestlige ledere er overvåket, blant dem Tysklands forbundskansler, Angela Merkel.
Sånn sett bidrar avsløringen, og den påfølgende avviklingen av den juridisk tvilsomme overvåkningen, til et sentralt punkt i Alfred Nobels testamente - nemlig at en fredsprisvinner skal ha bidratt til «forbrødring mellom nasjoner» og til en viss grad og i overført betydning, «nedbygging av stående armeer».
Les kriteriene her: Alfred Nobels testamente
Edward Snowdens liv er satt på hold etter at han utviste personlig mot og avslørte den massive overvåkningen.
Han er nå i Russland, og risikerer opptil 30 års fengsel i USA, siktet for spionasje.
Selv om blant andre tidligere president Jimmy Carter ville benådet ham, så har Snowden tatt store personlige belastninger og har fra første stund valgt å fronte saken under fullt navn i full offentlighet.
Spesielt i åpne vestlige demokratier som USA, Storbritannia, Tyskland, Frankrike - og Norge - er en demokratisk folkevalgt styring av hemmelige tjenester et viktig prinsipp.
Derfor har blant annet Det republikanske partiet uttalt at Snowden har avslørt «en invadering av privatlivet til amerikanske statsborgere som angriper ytringsfriheten», samt at «masseinnsamling av personlige data er i seg selv et brudd på privatlivets fred».
Nobels fredspris skal ikke være en ufarlig politisk korrekt pris.
Norge fikk retten til å utpeke komitéen i tillit til at Stortinget utpeker mennesker som har mot og uavhengighet til å støtte kontroversielt fredsarbeid.
Å dele ut prisen til personer som er i takt med offisiell norsk politikk er ikke så modig.
Modig blir det først når man faktisk våger å gå imot norske myndigheter og interesser.
Det er ingen tvil om at en pris til Edward Snowden vil være kontroversiell.
Derfor er det en test på Nobelkomitéens uavhengighet om de våger å gi pris til varsleren.
#Nobel #Fredspris #Snowden #USA #NSA #Stavrum #Nettpåsak