I dag møter 64.000 skolebarn streikende lærere. (Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix.)
Lærerne går rett fra ferie til streik. Det grunnleggende spørsmålet om det er arbeidsgiver eller den ansatte som skal bestemme over arbeidstiden.
Fra i dag rammes nær 70.000 skolebarn og flere hundre tusen arbeidsplasser av streik i skolen.
Hvis ikke partene løser konflikten, er det bare et tidsspørsmål før streiken blir avblåst med tvungen lønnsnemnd.
Min spådom er at streiken får vare i en til to uker - og at vi så får tvungen lønnsnemnd.
Situasjonen er vanskelig fordi medlemmene i Utdanningsforbundet nå streiker mot et forslag deres egen ledelse var for.
Les saken: 7.700 lærere i streik i hele grunnskolen.
Les også: 64.000 elever rammes av streiken
Dermed er hele lønnsoppgjøret tilbake til start.
Forhandlinger for å finne en løsning er problematisk fordi den ene parten har en ledelse som ikke har støtte blant egne medlemmer.
Utdanningsforbundes leder Ragnhild Lied (bildet) leder nå en streik mot en forhandlingsløsning hun selv godtok.
Snakk om kaos!
- Vi har en utydelig motpart, vi vet ikke helt hvor de står. Vi er ikke bare tilbake til null, vi er tilbake på minus, sier forhandlingsleder for kommunenes organisasjon KS, Per Kristian Sundnes, til NTB.
Riksmekler Nils Dalseide har forgjeves forsøkt: - Vi har snudd mange steiner. Alle har prøvd å finne en løsning, men det er vanskelig for partene å finne fram til noe alle kan leve med uten at noen har skyld eller kan bebreides for det, er hans oppsummering.
På grunn av begrenset valgdeltakelse ved uravstemningen har bare rundt 50 prosent av medlemmene i Utdanningsforbundet stemt for streik.
De stemte nei til hele avtalen - ikke enkeltpunkter.
Les også saken: Lærerne streiker uten klare krav
Det kan ikke være lett for KS eller ledelsen i Utdanningsforbundet å forhandle frem en ny avtale i det kaoset som nå eksisterer.
De mindre organisasjonene, Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag, har streiket i hele sommer.
Men det er først nå at lærerstreiken får konsekvenser av betydning.
Min spådom er at streiken får vare i en til to uker - og at vi så får tvungen lønnsnemnd.
Selv om en skolestreik ikke handler om liv og død, så vil konsekvensene for resten av samfunnet før eller siden bli så store at det vil skje.
Det spår også Utdanningsforbundet selv, når de ser på mulige utganger av streiken: - KS kan komme oss i møte på en slik måte at det er grunnlag for å avblåse streiken, eller vi kan ende opp med en tvungen lønnsnemnd.
Statsminister Erna Solberg advarer partene mot å spekulere i at regjeringen vil gripe inn, og sier at det kan gå lang tid før det blir lønnsnemnd.
Det punktet som har skapt mest sinne, er at arbeidsgiver kan pålegge lærerne å være tilgjengelig minst 7,5 timer hver dag.
Lærerne svarer at de blir slitne av å undervise, og at det er mer praktisk å rette oppgaver i ro og fred hjemme om kvelden.
Det kan sikkert være riktig for mange, men det er verdt å merke seg at KS ikke ønsker en møteplikt.
Ved de fleste skoler løses lærernes tilgjengelighet i samarbeid mellom rektor, læreren og fagforeningen.
Det er ikke slik at lærerne i dag stikker hjem rett fra undervisningen.
I grunnskolen samarbeider flere lærere om samme trinn, og det krever omfattende planlegging og evaluering i arbeidstiden, på skolen.
Slik er det, og slik vil det bli.
Tvisten står altså om hvem som skal avgjøre når rektor og læreren er uenige.
- Skal det være arbeidsgiver eller arbeidstakeren som har det avgjørende ordet?
- Og er det noen som tror at rektorer med mastergrad i utdanningsledelse vil pålegge lærerne å jobbe under kummerlige forhold på skolen bare på trass?
- Hvilken interesse skulle rektor ha av å plage sine egne ansatte?
Over 20 prosent av alle driftsutgiftene i norske kommuner går til skolen, og kostnadene øker langt raskere en normal prisstigning.
I 2014 vil kommune bruke over 70 milliarder kroner på grunnskolen.
(Kilde: SSB).
Regnskapene viser at den norske skolen er blant verdens dyreste, mens den har middelmådige resultater i internasjonale målinger.
Å la alt skure og gå fremover, kan umulig være riktig.
Selv om de fleste lærere er flinke, samvittighetsfulle og arbeidssomme, så er det unntak.
Og det kan også være at noen arbeider hardt og mye, men feil.
Derfor er målinger og målstyring nødvendig for å bli bedre.
Hvis lærerne skal ha mer selvstendighet, må de akseptere måling og evaluering.
Men fortsatt må det være arbeidsgiver som råder over betalt arbeidstid, og som avgjør når jobben skal gjøres på skolen, og når den kan gjøres hjemme.
#Skole #Streik #Lærerstreik #Utdanningsforbundet #KS #Stavrum #Nettpåsak