Papiravisene vil ha momsfritak for nettaviser som stenger for brukerne og legger innholdet bak betalingsmur. (Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix).
Flertallet på Stortinget vil hjelpe papiravisene til å stenge på nett og legge innholdet bak betalingsmurer.
Norske papiraviser har vært flinke til å organisere seg og fremme krav til politikerne.
Nå har papiravisene fått Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre (bildet) med på null moms på nettaviser.
Dermed kan det bli flertall i Stortinget for å øremerke en statstøtte til aviser som stenger på nett, og legger viktige nyheter bak en betalingsmur.
Politikerne kaller det plattformnøytral mediestøtte, men slik er det ikke.
Null moms på digitale medier gjelder kun for dem som lukker på nett, legger innholdet bak betalingsmur og krever betalt fra brukerne for å lese nyheter.
Løsningen er uprinsipiell og gammeldags, og kommer ikke til å løse krisen papiravisene er inne i.
Det er tre åpenbare feilslutninger:
- Mesteparten av journalistikken og lesingen er på gratis nettaviser.
- Momsfritaket skal bare gjelde for skrevne ord, ikke bilder elller lyd.
- Ungdom vil neppe gå over til stengte nyhetskilder bak betalingsmur.
Ifølge Dagens Næringsliv støtter Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, SV og Senterpartiet null moms for aviser som stenger på nett, og tar betalt fra brukerne.
Høyre og Venstre sitter på gjerdet, men vil ha lik moms på avisrer som tar betalt - enten de er på nett eller papir.
Ingen av partiene på Stortinget har en alternativ og fremtidsrettet politikk.
TV 2-sjef Alf Hildrum reagerer på at momsfritaket ikke gjelder betalt fjernsyn. (Faksimile: Dagens Næringsliv).
TV 2-sjef Alf Hildrum klager naturlig nok på vegne av seg og sine: - Jeg synes de mister logikken når de starter med å si at momsfritaket skal gjelde for journalistiske nyhetsmedier med en viss andel egenproduksjon - og så utelukker TV 2, sier han til Dagens Næringsliv.
Hildrum har prinsippielt rett.
Men at TV 2 og Nyhetskanalen utelukkes, er likevel en bagatell.
Logikken forsvant lenge før det.
Den viktigste feilslutningen er at støtte kun til medier bak betalingsmurer, er som å gi statsstøtte til CDer når Spotify har overtatt.
Mitt råd til Stortinget er å lukke ørene for papiravisenes ønsker, og se fremover.
Tenk prinsippielt, og lag en støtteordning som bidrar til journalistikk.
Allerede på 80-tallet gikk Stortinget bort fra å bruke statsstøtte for å holde liv i bedrifter som ikke klarte å omstille seg.
Akers Mek. Verksted ble lagt ned, men Aker Brygge sysselsetter i dag mange flere enn verftet i sin tid gjorde.
Slik er det i mediebransjen også.
Bloggere, Twitter og Facebook har gitt nye stemmer i ordskiftet.
Den offentlige debatten har aldri vært mer levende og demokratisk enn nå.
Politikerne må tenke på leserne, ikke på næringen, og være prinsippielle: Bidra økonomisk til journalistikk, ikke lag en ny næringstøtte som stimulerer til å gjemme journalistikken bak en betalingsmur.
Staten har en god modell i Skattefunn. I dag støtter staten innovasjon, gjennom å gi et skattefradrag gjennom Skattefunn-ordningen.
Nøyaktig den samme løsningen bør innføres for journalistikk.
Se på grafikken under, og tenk igjennom følgende: Tror du papiraviser eller fjernsyn vil snu utviklingen, eller tror du at kampen om nyhetsleserne for alltid er vunnet av internett (og mobil)?
Jeg mener at svaret er åpenbart.
Leserne foretrekker gratis nettaviser og til mobil, og ser video på nett og via strømmingstjenester.
Det er en revolusjon som river grunnlaget under mediestøtten på to måter:
- Støtten er skreddersydd for papir og papiravisenes forretningsmodell, mens leserne går til nett og mobil.
- Støtten er skredderstydd for medier som stenger og tar betalt, og det har ikke vært noen vinnerresept, for å si det forsiktig.
At politikerne nå velger å vakle videre langs gjengrodde stier, skyldes en vedvarende kampanje fra papiravisdominerte medieorganisasjoner.
Først krevde de lik lavmoms på åtte prosent for papiraviser og de lukkede nettavisene som la seg bak betalingsmur.
Det fikk de Stortinget med på.
Så forstod medielederne at det er dumt å bytte bort null moms der de har inntekter, mot lavmoms der de ikke har inntekter (bak betalingsmurer på nett).
Derfor ombestemte papiravisene seg, og krever nå null moms begge steder.
Også det får de Stortinget med på.
Men det blir ikke prinsippielt og fremtidsrettet av den grunn.
Den skreddersydde ordningen er kun for gamle papiraviser.
Derfor gjelder den kun skrift, ikke på journalistikk som bruker lyd eller bilde.
Og politikerne dilter etter.
Både de rødgrønne og regjeringspartiene er nå enige om å innføre null moms bak betalingsmurene på internett.
På lengre sikt blir papiravisene neppe fornøyd med null moms på tilnærmet null inntekter, så før eller siden må virkeligheten demre.
Det eneste sikre er at journalistikk koster penger.
Derfor må mediestøtte være kostnadsfradrag, som Skattefunn, og ikke en avgiftslette på inntekter man ikke har.
Her kan du lese om ordningen: Skattefunn
Skattefunn gir økonomisk støtte til innovasjon, uansett om bedriften går med overskudd eller underskudd.
Tjener du penger, får du skattefradrag. Taper du penger, får du et tilskudd.
Nøyaktig slik bør ordningen være for journalistikk også. Gi et fradrag/tilskudd for kostnader til journalistikk - og slutt å finn på stadige nye særordninger som kun støtter den delen av mediebransjen som leserne flykter fra.
PS: Nettavisen får ikke fem øre i mediestøtte.Tvert imot betalte vi i fjor rundt 15 millioner kroner netto i moms. Og hadde et overskudd på 13,5 millioner kroner.
#Statsstøtte #Mediebruk #Nettaviser #Betalingsmur #Nettavisen #Mediebedriftene #Stortinget #Stavrum #Nettpåsak