Norge skal hente enda flere flyktninger til allerede overfylte asylmottak. Stortinget tar imot flere flyktninger enn kommunene vil overta.
For øyeblikket sitter rundt 5.000 mennesker på norske asylmottak og venter.
De neste tre årene kommer 12.000 nye flyktninger som kommunene ikke vil ta imot.
Mottakene er en oppbevaringsplass fordi kommunene ikke klarer å ta imot flere flyktninger.
Siste tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) er at staten i fjor anmodet om at 9.909 flyktninger skulle bosettes i kommunene.
Den faktiske bosetningen ble 6.460.
For hver dag økte altså køen med ti nye personer.
Les mer: Sjekk innvandringstallene for din kommune
Tal fra UDI viser at flyktningestrømmen øker jevnt og trutt, men varierer litt fra år til år.
De siste tallene viser at det er omlag 15.000 personer på norske asylmottak hele tiden, mens det er en stor strøm inn og ut.
I 2012 flyttet nesten 5.000 mennesker fra et mottak uten å oppgi ny adresse.
De aller fleste asylsøkerne kommer seg illegalt til Norge fra eksempelvis Irak, Somalia eller Afghanistan - og søker asyl ved grensen.
Staten vil at kommunene skal bosette 10.000 nye flyktninger i år og i 2015, men har allerede fått nei til sitt ønske fra 240 kommuner.
Les mer: Bosetting av flyktninger 2014 - 2016
Køene øker og øker - og det før staten eventuelt henter enda flere flyktninger enn planlagt fra flyktningeleirene i Syrias naboland.
I 2014 ber staten kommune ta imot 10.686 flyktninger, men har bare fått ja til 7.679
I 2015 ber staten kommune overta 9.954 flyktninger, men har kun fått aksept for 5.652
I 2016 ber staten kommunene bosette 9.945, men har bare fått ja for 4.860.
Hvis det ikke skjer noe helt radikalt, blir køene på mottakene mye lengre.
De neste tre årene har man totalt behov for 30.585 bosettinger i kommunene, mens man altså kun har fått ja til 18.191 mennesker.
Det er altså et gap på nærmere 12.400 flyktninger som vil få et langvarig opphold på mottak - med helt uforutsigbare ventetid.
? For at alle som venter i mottakene skal få starte på sitt liv i Norge, må kommunene ta imot flere flyktninger i 2014 og 2015, sier Geir Barvik, direktør i IMDi.
Mens flyktningene hoper seg opp på norske mottak, diskuterer Stortinget å ta imot enda flere overføringsflyktninger, eller såkalte «kvoteflyktninger», fra Syria.
Dette er mennesker som er ute av krigshandlingene i Syria, men som sitter i flyktningeleire i FN-regi, eksempelvis i Jordan, Libanon eller Tyrkia.
Nå vil Venstre, KrF og de rødgrønne gi disse forkjørsrett foran kvoteflyktninger fra andre områder, og sette dem på allerede overfylte asylmottak i Norge.
Det er minst tre grunner til at det er en dårlig idé:
- For de samme kostnadene kan vi hjelpe opptil 26 ganger flere i lokale flyktningeleire.
- Integrasjon i Norge er brudd på hovedregelen, nemlig at flyktninger skal vende hjem.
- Øremerking av kvoteflyktning fra et land sier at de er mer verdt enn de som flykter fra andre konflikter.
Les også bloggen: Ekstra milliard til syriske flyktninger
Norge nærmer seg nå 200.000 personer med flyktningebakgrunn, eller omlag 1/3 av alle innvandrere til Norge.
Mange av disse er ressurssterke mennesker, som har vært igjennom ufattelige lidelser.
Et flertall blir integrert i kommuner, kommer i arbeid og skaper seg en fremtid i Norge.
Det er bra, men det er også et stort mindretall som blir dårlig integrert og forblir uten arbeid.
Poenget er at vi ikke må sette likhetstegn mellom å beskytte flyktninger og hente dem til et varig liv i Norge.
Hvis Norge skal bruke en eller to milliarder kroner ekstra for å hjelpe flyktninger fra Syria, så må vi bidra til flyktingearbeidet i Jordan, Libanon og Tyrkia.
Debatten om hvor mange syriske kvoteflyktninger som skal øremerkes til Norge tåkelegger, og kan i verste fall påvirke Stortinget til å vedta den dyreste og minst effektive måten å beskytte mennesker fra krigshandlingene i Syria.
#FN #Flyktningeleire #Syria #Libanon #Jordan #Tyrkia #IMDI #UNI #UDI #Kvoteflyktning #Overføringsflyktning #Stavrum #Nettpåsak