Fremskrittspartiets Aina Stenersen vil forby andre flagg enn det norske på 17. mai.
Alle er velkomne til å feire Norges nasjonaldag. Ingen har rett til å nekte andre å feire 17. mai med hvilket flagg de ønsker.
Det er etterhvert en årviss diskusjon: Skal man nekte innvandrere fra andre land å flagge med "sitt" flagg?
En som mener det, er listekandidat for det tidligere liberalistiske partiet Fremskrittspartiet.
Aina Stenersen sier at dagen hennes blir ødelagt av å se andre flagg: - Absolutt, ja. Når jeg ser andre flagg, blir jeg lei meg. Jeg synes det er negativt at ikke alle andre kan respektere norske verdier, sier Stenersen til Nettavisen.
Les saken her: - De ødelegger nasjonaldagen
Saken har fått 12.000 "likes" på Facebook og 265 kommentarer, så det er liten tvil om at temaet engasjerer.
Og det er ikke så rart. 17. mai og det norske flagget er noe av det fineste vi nordmenn har.
Men i begeistringen over vår nasjonaldag trenger vi ikke å lete etter ting vi kan la oss krenke av.
Norge er et multikulturelt samfunn, og det er en styrke for den norske nasjonen at innvandrergrupper slutter opp om 17. mai og viser sin doble tilhørighet ved å markere både Norge og sitt opprinnelige opphavsland.
Initiativet fra Aspøy skole i Ålesund var å tillate flagg med det norske på den ene siden, og opprinnelseslandet på den andre.
Du kan lese mer her: Presisering av flaggbruk
Flaggene det er snakk om var små papirflagg som elevene lagde ved skolens 90-årsjubileum.
Skolen har barn fra mange nasjoner, og går først i toget i Ålesund i år.
Jeg mener at initiativet viser en flott symbolikk som viser at barna er har tilhørighet både til familiens opphavsland og sitt nye fedreland.
Elevene fra Aspøy skole går bak store, nyinnkjøpte norske flagg. Det er i tråd med at det er den norske nasjonaldagen. At elevene også har små papirflagg som viser hvor familiene opprinnelig kommer fra, viser en delaktighet og en vilje til å være brobyggere.
Hadde jeg vært i Ålesund, skulle jeg klappet ekstra for Aspøy skole i år!
Den som lar seg krenke av å se barn fra Den svenske skolen eller Den franske skolen i 17. mai-toget, forstår ikke hva Norge er i dag.
De færreste lar seg krenke av dette synet.
Når 17. mai-toget i Oslo er full av skolebarn som er 2. generasjons innvandrere, så forteller oppslutningen meg at integrasjon faktisk virker.
Selv om foreldrene kanskje kom hit fra Pakistan, så er barna norske og ønsker å feire den norske nasjonaldagen sammen med klassekameratene.
Det er flott og etterhvert en selvfølge.
For meg er det ikke barn med mange ulike hudfarger eller at Norge hylles med flere flagg truende for 17. mai og nasjonaldagen.
Det triste er kampanjen som nå pågår.
De som fisker i opprørt vann og forsøker å gjøre 17. mai ekskluderende, bryter med nemlig med all historie.
Nasjonaldagens far - dikteren Henrik Wergeland - gjorde det til en livskamp å fjerne den såkalte jødeparagrafen fra Grunnloven.
Den sa: "Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget".
Jødeparagrafen ble opphevet i 1851.
For de fleste har tiden gått videre etter det, men ikke for alle.
Vidkun Quisling gjenninførte jødeparagrafen 12. mars 1942, og den stod til frigjøringen i 1945.
Det er altså i Henrik Wergelands og 17. mais historiske ånd å være inkluderende og inviterende, slik Wergeland var det med barna i "Vi ere en Nation vi med, vi Smaa en Alen lange".
Kanskje tror de at de er nasjonale, de som nå vil nekte barn å hedre Norge og den norske nasjonaldagen ved å bruke flere flagg.
I virkeligheten er de historieløse og seiler under falsk flagg.