Romfolk har rett til å være i Norge så lenge vi er medlem av EØS og Schengen. Foto: Kyrre Lien, NTB scanpix.
Hva hadde skjedd om 40 mennesker hadde frosset ihjel under Sinsen-krysset i vinter?
Nesten hver morgen ser jeg dem, mens jeg er på vei til kontoret.
De sover under broer, på dørstokken til en butikk eller i et kratt.
Og en dag i uken står de i kø utenfor kontorene til Nettavisen for å få sine tilmålte åtte minutter under dusjen hos Frelsesarméen.
Før var tilreisende tiggere fra Romania et sommerfenomen, men i år har en hard kjerne overlevd utendørs i en kald norsk vinter.
- Vi har kunnet lese i avisen om romfolket som i vinter har bodd under Sinsenkrysset i pappesker. Hva hadde det gjort med oss som samfunn, om vi en kald vintermorgen hadde funnet 40 ihjelfrossede mennesker under Sinsenkrysset. Hvordan skulle vi ha kunnet snakket med våre barn om menneskeverd og likhet etter en slik hendelse, spurte advokat Geir Lippestad i en appell til Arbeiderpartiets landsmøte i helgen.
Det er et godt spørsmål.
Anslag tyder på at det er mellom 10 og 15 millioner romfolk i Europa.
Mange av dem livnærer seg som tiggere, og noen av dem er kriminelle.
Men alle er mennesker - og de har rettigheter og plikter som alle andre.
En av rettighetene er å reise hvor de vil innenfor EØS/Schengen.
Så lenge Norge er medlem, kan vi ikke stenge grensene for tilreisende tiggere fra Romania.
Det er heller ingen god løsning å fortsette regimet fra denne vinteren, hvor romfolk jages fra sted til sted, og ender opp sovende i pappkasser og pledd blant kampesteinene under Sinsenkrysset.
Et humant samfunn må ta ansvar for mennesker som har falt utenfor - enten de er uteliggere, narkomane eller tilreisende fattige. Et minimum er tak over hodet, en madrass og tilgang til toaletter og dusj.
Når tiggerne ikke har tilgang til toaletter, har de ikke annet valg enn å gjøre fra seg i busk og kratt.
Det er det relativt enkelt å gjøre noe med.
Men retten til å reise til Norge er ingen automatisk rett til å tigge overalt.
Rettighetene henger sammen med borgernes plikt til å la barna gå på skole og ta utdannelse slik at de kan jobbe og bidra til samfunnets verdiskapning.
Retten til velferdsytelser henger sammen med plikten til å bidra etter evne.
Om få uker starter årets høysesong for tigging, og med erfaringene fra 2012 er det grunn til å frykte en stor tilstrømming.
Over hele Norge kommer forslag om å begrense eller forby tigging på offentlige områder, og det er høyst forståelig.
Det er nemlig mulig å ha to tanker i hodet samtidig:
- Ta konsekvensen av at romfolk er mennesker, og gi dem tak over hodet, og tilgang til dusj og toaletter.
- Og samtidig slå ned på tigging og kreve at romfolk - som andre mennesker - arbeider for å livnære seg.
Med andre ord: Gi romfolket en mulighet til å leve noenlunde anstendig, men sett også krav.
Eller som det heter: Yte etter evne og motta etter behov.