Nesten ingen norsk-pakistanere har norsk ektefelle. Men Statistisk sentralbyrå forteller ikke hvorfor.
Er du født i Norge med foreldre fra Pakistan eller Tyrkia, er sjansen forsvinnende liten for at du få en ektefelle med norsk bakgrunn.
- Blant de norskfødte hadde de med bakgrunn fra Asia og Afrika også høyest sannsynlighet for å ha en ektefelle med samme landbakgrunn som dem selv, viser en ny rapport.
Les rapporten: Valg av ektefelle blant norskfødte med innvandrerforeldre
Statistisk sentralbyrå har undersøkt giftemålene blant de nær 25.000 nordmennene som er født etter 1972.
Bare omlag 5.000 av dem har giftet seg, og statistikken viser entydig at de fleste av dem har valgt partner med samme etniske bakgrunn.
Som grafikken viser, gjelder det nesten 75 prosent av de som har giftet seg (grønn søyle).
Til sammenlikning velger nesten ingen med norsk bakgrunn å gifte seg med en partner med innvandringsbakgrunn (de tre nederste grønne søylene).
Det samme bilder ser vi ved å sortere på landbakgrunn:
Men hvorfor er det slik?
Statistisk er det klare sammenhenger:
- Barn av innvandrere fra Tyrkia og Pakistan gifter seg i 90 prosent av tilfellene med en innvandrer.
- Jo yngre mann er ved giftemål, desto mindre sannsynlig er det å gifte seg med en med annen bakgrunn.
- Høyere utdanning øker sjansen litt, men ikke så mye.
- Resultatene fra disse analysene viste at personer med en «lik» partner, jevnt over gifter seg noe tidligere enn dem som gifter seg på tvers av sin egen bakgrunn. Vi har også sett at grunnskoleutdannede
personer født i Norge med innvandrerforeldre, samt dem med ukjent utdanning, har høyere sannsynlighet for å ha en ektefelle med innvandrerbakgrunn enn de som hadde fullført videregående eller høyere utdanning før ekteskapet, heter det i oppsummeringen.
At «like barn leker best», er ikke så overraskende.
Bildet er entydig, spesielt hvis man tar hensyn til at barn med innvandrerbakgrunn har svært mange flere norske å velge blant enn dem med samme bakgrunn som dem selv.
- Dataene inneholder kun opplysninger om faktisk atferd og ikke holdninger, verdier, forventninger og andre forhold som kan tenkes å påvirke hvem vi velger å gifte oss med, skriver SSB.
Det mest åpenbare hullet er mangel på data om religiøs bakgrunn.
Islam.no svarer eksempelvis følgende på et spørsmål fra en norsk ikke-muslim som er forelsket i en muslimsk jente: - At mannen ikke er muslim er et problem for muslimske jenter. I følge islam må mannen være muslim for å kunne gifte seg med en muslimsk jente.
Les også: Ekteskap i islam
Men islam er ikke den eneste religionen som stiller krav om konvertering for å gifte seg med en troende.
Den største religiøse innvandrergruppen - katolikkene - har klare preferanser:
Mange spør oss om man kan gifte seg med en katolikk dersom den andre parten er medlem i et annet trossamfunn, eller ikke medlem i et trossamfunn i det hele tatt. Svaret er ja. Den ikke-katolske part forplikter seg imidlertid til ikke å motsette seg at eventuelle barn oppdras i den katolske tro.
Du slipper altså å skifte tro selv, så lenge du «bare» aksepterer at barna dine kan bli oppdratt i katolsk tro.
Les også: Svar fra Den katolske kirke
Er du en muslimsk jente som vil gifte deg med en partner med norsk bakgrunn, er det en lang motbakke:
- Først må du finne en partner som du vil gifte deg med.
- Så må du overbevise dine foreldre, som har «en supplerende rolle».
- Og til sist må du overbevise partneren din til å skifte tro.
Integrering er ikke lett.
#Inkludering #Innvandrere #Giftemål #SolveigHorne #SSB #Nettpåsak #Stavrum