Takk for at ordfører Fabian Stang tør å si fra. Det er ikke greit å bruke halve arbeidstiden til å se på OL-sendinger.
Alle land har feige politikere som ikke våger å utfordre folkedypet.
Det vi trenger er ledere med mot til å si fra, og vilje til å ta upopulære beslutninger.
Oslo-ordfører Fabian Stang har vært modig nok til å utfordre de som vil bruke de neste ukene på å se på OL.
- Hvert minutt vi i Oslo kommune bruker på OL, er et minutt vi kunne brukt til beste for våre innbyggere, sier Stang.
Men Oslo-ordføreren står sørgelig alene, ifølge lokalavisene landet rundt:
Nord-Trøndelag: Støtter ikke Stangs TV-forbud under OL
Drammen: Buskerud-ordførere godtar mer OL enn Stang
Hamar: Ja til OL i arbeidstiden på Hedmarken
Fredrikstad: Ingen OL-nekt for ansatte i kommunen
Meråker: - Hos oss får de ansatte følge med på OL
Det må være fint å ha så romslige kommunebudsjetter at man kan trekke på skuldrene av at de ansatte skulker.
For den liberale holdningen til arbeidstid og arbeidsoppgaver kan vel neppe bare gjelde OL og idrett?
Vi får anta at ordførerne er like tolerante hvis de ansatte heller vil se på «Mammon», spille et nytt dataspill eller ta seg en røyk i arbeidstiden.
Ikke alle er interessert i sport. For mange andre vil krim og spill skape like mye glede og begeistring (som er det syltynne argumentet for å skulke jobben og se på sport).
For ikke å snakke om sjakksendinger. Der holder det jo ikke å kikke innom innimellom. For å få fullt utbytte gjelder det å være tålmodig i mange timer.
I fjor brukte vi 337 milliarder kroner på å holde kommunene i gang.
Det er nesten en milliard kroner per dag, og utgiftene går rett i været.
Hvis vi sier at kommunene står på 24/7, så koster kommunene oss 40 millioner kroner i timen.
Nå er det altså OL helt frem til 23. februar, og over hele landet synes ordførere og rådmenn at det er helt fint at de ansatte bruker arbeidstiden til å se på fjernsyn.
Selv LO-leder Gerd Kristiansen synes det er helt greit at de ansatte ser på ski og skøyter i arbeidstiden, og på TV 2 i går gikk hun foran som et godt eksempel: Rett foran LO-lederens skrivebord står en storskjerm med OL-sendingene på.
Jeg tror ikke norske kommuner og bedrifter går nedenom om de ansatte får med seg innspurten på en stafett eller Aksel Lund Svindals kjøringer.
Det tror neppe Fabian Stang heller.
Men han forteller på en effektiv måte at Oslo kommune er til for innbyggerne - ikke motsatt.
Og han bruker anledningen til å stramme opp en utglidende norsk arbeidsmoral.
Vi blir friskere og lever lenger, men har likevel verdens høyeste sykefravær.
Det er ikke så nøye, liksom.
Og så ett poeng til slutt: Hvor mange arbeidstakere er det egentlig som kan sette seg til å se på fjernsyn i arbeidstiden. Tror LO-lederen at det er hverdagen for butikkansatte, hjelpepleiere, lærere eller renovasjonsarbeidere?
Eller er det bare forbeholdt de som sitter på et kontor?
Universitetssykehuset Nord-Norge vil ikke risikere mangel på leger og sykepleiere når norske skiløpere nærmer seg mål.
- Nei, vi er her for pasientenes skyld. Dette er ikke en type arbeidsplass der ansatte kan gå fra sine arbeidsoppgaver, sier kommunikasjonssjef Hilde Annie Pettersen til Nordlys.
Sykehuset vil ikke tillate ansatte å sitte klistret til fjernsynet.
- Det betyr ikke at ikke TV-en kan stå på i fellesområder der også pasientene har adgang. De ansatte har jo pauser, sier hun.
Nettopp!
Det er lov å bruke hodet.
PS: I Nettavisen er OL-sendingene på hele dagen. Men det er jo jobben vår.
#OL #Stang #Kommune #LO #Skulk #Arbeidstid #Sykefravær #Stavrum #Nettpåsak