Siden Jens Stoltenberg overtok i 2005, har innvandring kostet over 70 milliarder. Foto: Statsministerens kontor.
Innvandring har kostet 70 milliarder kroner siden 2005. Det tilsvarer rundt 28.000 kroner i ekstra skatt per nordmann.
Norge har en underlig innvandringspolitikk, og en enda underligere innvandringsdebatt.
Offisielt har vi innvandringsstopp, men i virkeligheten har vi Europas åpneste grenser.
Vi er liberale til familiegjenforening, men brutale mot folk som er født og har bodd her hele livet.
Og de ivrigste innvandringstilhengerne trikser med tall og later som innvandrere er lønnsomme.
Fakta er følgende:
- Hver ikke-vestlige innvandrer koster i snitt 4,1 millioner kroner.
- Totalt er innvandringsregningen over 70 milliarder kroner siden 2005.
- Men på kort sikt er faktisk innvandrerne lønnsomme.
«Innvandring er lønnsomt. Uten innvandring stanser Norge», skrev avisen Klassekampen rett før påske.
«Kun» 70 milliarder skiller regnestykkene til Klassekampen og Finansavisen.
Oppslaget var en ukritisk gjengivelse av en undersøkelse NyAnalyse hadde gjort for avisen Utrop.
Det glade budskapet gikk sin seiersgang via NRK, alle de store nettavisene (Nettavisen også!), og til ivrige politikere på Stortinget.
- Innvandring skaper milliardinntekter for Norge, slo NRKs morgensending fast, og Arbeiderpartiets Håkon Haugli kunne triumfere før Utrop var på gaten:
- Senere i dag legger Utrop frem et innvandrerregnskap. Jeg er overbevist om at det vil vise at innvandring er viktig for Norge, sa han i Stortinget.
Så flott!
Men er det riktig?
Nei.
Finansavisen har plukket fra hverandre regnestykket ved hjelp av Statistisk sentralbyrå.
Deres funn er helt motsatt: - Offentlige utgifter knyttet til innvandring har oversteget inntektene fra arbeidsinnvandring med 71 milliarder kroner under den sittende rødgrønne regjeringen, skriver Finansavisen.
Hvordan er det mulig å komme til så forskjellige resultater?
Og hvorfor hopper media og politikere på en fremstilling de må vite er feil, når det finnes mengder av offentlige analyser som viser et helt annet resultat - for eksempel den ferske Perspektivmeldingen?
Er det fordi man så inderlig ønsker at innvandring skal være lønnsomt?
Hovedforskjellen er at NyAnalyse og Utrop kun har sett på ett enkelt år, uten å ta høyde for at innvandrere forblir i Norge og etterspør barnehager, trygdeordninger, og har en tendens til å falle ut av arbeidslivet tidligere enn andre.
Uten de langsiktige kostnadene er innvandring på kort sikt lønnsomt.
Hadde arbeidsinnvandrerne dratt igjen når jobben var gjort, er det bildet dekkende.
SVs stortingspolitiker Aksel Hagen tror at alt vil bli bedre i fremtiden: - Rapporten til SSB forutsetter at innvandrerne ikke kommer til å bidra mer til felleskapet, og det blir helt feil. Vi trenger arbeidskraften, innvandrerne ønsker å jobbe og trenden er at vi lykkes med språkopplæring og sysselsetting, sier Hagen.
En annen årsak er at vi alle - også innvandrerne - tapper av oljeformuen. Sånn sett er ingen av oss «lønnsomme».
Det er også poenget til statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet: - I regnestykket deres savner jeg en kolonne. Og den er for nordmenn. Også befolkningen totalt mottar mer over offentlige budsjetter enn de betaler inn. Det viser at dette er en utfordring som er bredere enn innvandrerbefolkningen, sier hun til Finansavisen.
Singsaas har både rett og feil.
Hun har rett i at vi alle i snitt mottar mer enn vi betaler inn.
Men hun hopper bukk over at oljeformuen faktisk tilhører innbyggerne.
Sånn sett lever vi godt på oppsparte midler.
Norge er som en eksklusiv klubb med millioner på bok. Klubben hyrer inn hjelpere til å vaske og servere.
Det fungerer på kort sikt, men så forstår de nye hjelperne at de har rett til å bli medlemmer av klubben.
Etterhvert begynner de å oppføre seg som de gamle medlemmene, og da trenger man enda flere hjelpere utenfra.
- Uten innvandring stopper Norge. Vi trenger befolkningsveksten for å møte behov for arbeidskraft både i privat og offentlig sektor, ikke minst etter hvert som eldrebølgen slår inn over landet, sier Aksel Hagen fra SV.
For hva skulle være alternativet?
At vi begynte å jobbe litt mer og litt lenger alle sammen?
Gud forby!