Slik fremsto blogginnlegget på Nettavisens front. Dermed lot vi oss bruke i en skitten kampanje.
Av og til kan gode prinsipper og intensjoner føre til helt feil beslutninger.
Mediehuset Nettavisen eier landets største bloggsamfunn, og har nesten 900.000 bloggere som bruker vår tekniske plattform.
Vi har også et samarbeid med over 100 bloggere, som skriver om alt fra sport, politikk og økonomi - til mote og foreldre/barn.
Bloggerne vi samarbeider med har skapt nasjonale nyheter og endret politikk, og vi har publisert mange svært kontroversielle meninger under Nettavisen-paraplyen.
Bak slagordet «Nettavisen - ferske nyheter, friske meninger» ligger et redaksjonelt ønske om å bidra til ytringsfrihet og en åpen debatt.
Dette var bakteppet da en av bloggerne skrev en kritisk blogg om bloggeren Gunnar Tjomlid, og hevdet at han «bagatelliserer voldtekt og drap på barn».
Bloggen gikk inn i en automatisk liste på forsiden av Nettavisen.
Det - kombinert med at Nettavisens logo står i toppen på bloggen - gjorde at mange lesere oppfattet innlegget som en del av Nettavisen.
Jeg forsvarte publiseringen fordi jeg oppfattet innlegget som innenfor ytringsfriheten.
Det gjør jeg fortsatt, hvis man vurderer ord for ord i innlegget
Problemet er at saken hadde et bakteppe som jeg ikke var fullt klar over da jeg vurderte om bloggen var innenfor ytringsfrithetens grenser eller ei:
- De grove anklagene er basert på 3. parts selektive gjengivelse av hva Tjomlid skrev for syv-åtte år siden.
- Anklagene er brukt for å ramme Gunnar Tjomlid i en annen debatt - nemlig hans skepsis til udokumentert, alternativ medisin.
Resultatet ble at Nettavisen ble oppfattet som en katalysator for hets mot Tjomlid, og det han oppfatter som direkte trusler mot seg selv og sin familie.
Min beslutning om ikke å fjerne blogginnlegget var basert på et prinsipp og en intensjon om å forsvare ytringsfriheten.
Men beslutningen ble helt gal, og den gikk ut over en av landets fremste bloggere - Gunnar Tjomlid.
Våre intensjoner var de beste, men vi ble brukt som nyttige idioter i en stygg kampanje for å ramme mannen, og ikke hans meninger.
Normalt vil god debattskikk med lenking til originalytringen, gjøre at leserne selv kan vurdere om gjengivelser av motstandernes meninger er balanserte.
Nettavisen kan aldri være en dommer i en slik vurdering. Selektiv gjengivelse og å debattere mot holdninger man pålegger andre, er en velkjent (om enn dårlig) debatteknikk.
Det fine med internett er at man raskt blir avslørt i debattfelt og på sosiale medier.
Det eneste gode med denne saken er at de grove anklagene mot Gunnar Tjomlid nå er løftet ut i dagslys og luftet, slik at den stygge kampanjen neppe vil gjentas.
Hva har så Nettavisen lært, og hvilke tiltak vil vi treffe?
- For det første fjerner vi feltet fra forsiden der nye blogginnlegg automatisk kommer opp i Nettavisens innpakning.
- Dernest vil vi ta initiativ til å endre layouten på bloggene, slik at de klarere fremstår som bloggerens egen mening.
Men vi vil fortsatt invitere til skarp debatt om ømtåelige temaer.
#Saksynt #Tjomlid #Nettavisen #Stavrum #Nettpåsak