Redaktør Hans Rustad i document.no er en modig mann, som strekker ytringsfriheten til det ytterste. Faksimile: NRK.
Det omdiskuterte nettstedet document.no fyller ti år, og jubileet feires med en knallhard nettdebatt. Slik skal det være!
Få tester ytringsfriheten mer enn redaktør Hans Rustad og nettstedet www.document.no.
Selv regner det seg som «et nettsted for politisk analyse, kommentarer, essays og reportasjer», mens Wikipedia betegner det som «et norsk innvandrings- og islamkritisk nettsted».
Det kommer an på øynene som ser, men det som er sikkert er at nettstedet både har feiret redaksjonelle triumfer og omdømmemessige bølgedaler.
I den første kategorien finner vi Nina Hjerptset-Østlie, som avslørte NRKs redaksjonelle juks i den såkalte romkvinnesaken.
I kategori nummer to kan nevnes at Document var nettstedet der drapsmannen fra Utøya skrev flere bidrag.
Nå feirer nettstedet sine ti første år med en jubileumsutgave på papir.
Den får flatterende omtale fra spaltisten Bjørn Stærk i Aftenposten: Går alene mot strømmen
Stærk skriver rett ut at jubileumsutgaven «viser hvorfor de er blitt et av Norges viktigste medier», og det er nokså generøst skrevet av en mann som Document-redaktør Hans Rustad for et år siden mente «ikke forstår politikk».
Interessant nok avfødte Stærks positive omtale umiddelbart en skarp debatt på Aftenpostens nettsider.
Allerede i første skjermbilde er tre kommentarer slettet, og akkurat nå er det slutt: Denne tråden er stengt for kommentarer, står det.
Som Bjørn Stærk skriver på Facebook: - Jeg tror jeg mistet æresmedlemskapet mitt i moralvenstre i går (...) reaksjonene i går var mer sinne enn jeg tror de andre artiklene mine det siste året har vakt tilsammen, skriver han.
Jeg er enig med Bjørn Stærk i at Document vil være en arena for upopulære meninger, og at det er for enkelt å avfeie nettstedet som rasistisk og islamfientlig.
Men det er utvilsomt korrekt at Document har sluppet til sterk kritikk av innvandring og islam.
Lenge har dette vært tabuemner i politisk korrekte kretser, men en faktabasert innvandringsdiskusjon mener jeg er et gode - både for tilhengere og motstandere av innvandring.
Det er lett å akseptere ytringer som man er enige i, men ytringsfriheten finnes nettopp for upopulære ytringer.
En av debattantene på Bjørn Stærks Facebook-side sier det slik: - Selv om jeg personlig er av den oppfatning at innholdet som regel følger en islamofobisk redaksjonell agenda, og dermed appellerer først og fremst til dette segmentet av befolkningen, så har Bjørn Stærk så evig rett når han sier det er maktpåliggende for alle engasjerte i samfunnsdebatten å lese dette.
Eller som det heter i Sun Tzus The art of war: Kjenn din fiende.