Statsminister Jens Stoltenberg flyr ikke Ryanair, men har benyttet privatjet for 35 millioner.
Mange raser mot at Ryanair betaler flyvertinnene 110.000 kroner i året, men godtar glatt at norske par leier en indisk kvinne til å føde barn for seg for en brøkdel av den summen.
To saker fra den siste uken viser hvor inkonsekvent vi tenker rundt globalisering og såkalt «sosial dumping».
I praksis er regelen at det du ikke ser, har du ikke vondt av:
- Derfor forbyr vi å leie norske kvinner til å bli gravide og gi fra seg barnet, men aksepterer at det skjer i India.
- Og vi godtar lave lønninger på utenlandske fly som kommer til Norge, mens det blir ramaskrik når Ryanair gjør det samme.
Litt morsomt er det når statsmininster Jens Stoltenberg vil nekte å fly med Ryaniar, samtidig som Nettavisen har avslørt at han alene har brukt privatjet og helikopter for 35 millioner kroner.
Les saken: Jens benyttet privatfly og helikopter for 35 millioner
Ryanair går nok ikke glipp av de store inntektene som følge av Stoltenbergs boikott.
Arbeidsvilkårene som er avslørt hos Ryanair er elendige sett med norske øyne.
Det hjelper ikke at norske myndigheter har sett gjennom fingrene med at Ryanair har base på Rygge, og myndighetene har latt selskapet ture frem uten noensinne å ha vært på inspeksjon.
Det er ikke bra.
Men samtidig er det slik at Norge er et rikt land med enorm kjøpekraft i en verden av fattige, lavtlønte og arbeidsløse mennesker.
I mange land er billig arbeidskraft den viktigste eksportvaren - enten det skjer i billige varer (Kina), billige au pairer eller sjøfolk (Filippinene) eller flyvertinner fra Baltikum og Sør-Europa.
Eller altså fattige indiske kvinner som lar seg leie til å bli gravide og føde barn for andre drevet av ren nød.
Det blir litt prinsippløst å kjøpe en billig genser på Hennes & Mauritz, og samtidig beklage seg over arbeidsvilkårene hos Ryanair. I en global verden er det to sider av samme sak.
Så hva må gjøres?
Det enkleste er å innføre en minstelønn i Norge, og slutte med en synsing drevet av moral og dobbeltmoral.
Enten er det lov å betale 110.000 kroner i året for en flyvertinne, eller så bør det være forbudt.
Fordelen med en minstelønn er at Stortinget blir ansvarlige for å sette en grense, og at arbeidsgivere vet hvor grensen går.
Til nå har LO vært imot minstelønn, offisielt fordi det vil presse lønnsnivået hos svaklønte.
Det argumentet er litt tynt så lenge det er Stortinget som vedtar normen.
Den reelle begrunnelsen er nok at en lovfestet minstelønn gir lavtlønte rettigheter de ellers måtte kjempet frem som fagforeningsmedlem, og det kan på sikt true LO.
Men slik debatten rundt Ryanair nå går, er det rimelig å kreve at politikerne også setter makt bak sine synspunkter.