NHO-leder Kristin Skogen Lund og LO-leder Roar Flåthen fikk i land oppgjøret på overtid. Foto: NHO.
Årets lønnsoppgjør endte uten streik, og med tillegg som ikke ødelegger norsk økonomi. Men det satt langt inne.
Et felles tillegg på 0,75 kroner per time for alle er et nivå NHO kan si seg rimelig fornøyd med.
På den annen side fikk LO gjennomslag for 1,40 kroner ekstra til de lavtlønte.
- Ekstratillegg for de lavtlønte var helt avgjørende for oss. Dette er et ekstra tillegg som betyr mye for denne gruppen, sier LO-leder Roar Flåthen til NTB.
Les også saken: Lønnsoppgjøret i havn
Sannsynligvis var det mer enn kronetilleggene som gjorde at årets mellomoppgjør ble mer dramatisk enn vanlig.
Det er sjeldent at slike oppgjør går til mekling, og i år ble også meklingsløsningen tatt med tang.
Først ved 03-tiden i natt kunne LO, NHO og YS si seg enige.
Det skjedde altså tre timer på overtid, og bare noen få timer før Norge ville våknet opp til busstreik.
Det er to prinsipper som forklarer uenigheten:
- LO tviholder på at endel av tilleggene skal gis sentralt, mens NHO vil at lønnen skal bestemmes på hver bedrift.
- LO er opptatt av de lavtlønte, mens NHO er bekymret for at norske lønninger gjør norske bedrifter mindre konkurransedyktige.
Dette er bakgrunnen for at en krone i mer i timen ble en stor symbolsak, og partenes forhandlere skal ha ros for at de besinnet seg og loset oppgjøret i land uten konflikt.
Oppgjøret gir rundt 1500 kroner i året i felles sentralt tillegg, og ytterligere 4.300 kroner i året til de lavtlønte.
I kommentarene virker partene nøkternt fornøyde - som vanlig:
- Dette er et ansvarlig og rettferdig resultat, som tar hensyn til arbeidsplassene og bedriftene, som sikrer kjøpekraften og gir lavlønte et ekstra løft, sier LO-leder Roar Flåthen.
NHO-direktør Kristin Skogen Lund er tilfreds med at lønnsveksten avtar: - Det resultatet vi har kommet frem til i dag er et godt grunnlag for en ytterligere lavere årslønnsvekst i 2013 enn vi har hatt de siste årene, sier hun.
Det store dilemmaet er at norsk økonomi i prinsippet er firedelt:
- Rundt 800.000 av de sysselsatte er i offentlig sektor, og kan stå hardt på høyere lønn.
- En stor del av de private bedriftene lever direkte eller indirekte av oljeinntekter.
- Så kommer en stor skjermet sektor - altså private bedrifter som leverer varer i Norge.
- Og til slutt har vi eksportindustrien, som sliter med norske lønninger og norsk prisnivå.
De tre første har råd til romslige lønnstillegg, mens eksportindustrien helst ikke vil gi fem øre.
Problemet blir når alle de private skal gi et felles sentralt tillegg, og det er det som skaper gnistningene mellom NHO og LO.
Det sentrale tillegget er kun på 0,4 prosent. I tillegg kommer overhenget fra i fjor på rundt 1,2 prosent, og lønnsglidningen fra i fjor på 1,8 prosent.
Det store spørsmålet er hva ansatte vil få ut lokalt i bedrifter som går bra.
NHO anslår at rammen i årets oppgjør totalt trolig blir på rundt 3,4 prosent, og det betyr enda et år med økt kjøpekraft for de fleste.
Men det betyr også at Norges konkurranseevne svekkes igjen.
Nå kommer nye tall fra Handelsbankens sjeføkonom, Knut Anton Mork, som tyder på at oljeinntektene øker de norske lønningene med 300 milliarder kroner.
- Fastlandsøkonomien har klart å tilegne seg store deler av den norske oljeformuen. Dette har gjort at lønnsnivået for norske industriarbeidere er 38 prosent høyere enn i de andre nordiske landene, sier Mork til Aftenposten.
Ifølge økonomen skjer det blant annet ved at leverandørindustrien får godt betalt for å levere til oljeselskapene.
Mork mener at rundt 300 milliarder kroner av samlede lønnskostnader på 1.200 milliarder kroner i Fastlands-Norge skyldes "lekkasjen" fra oljeinntektene.
Sånn sett er årets lønnsoppgjør enda et lite skritt i feil retning.